En kritisk anmeldelse av "Mysteriet i Wuhan - Jakten på covid-pandemiens opphav" av Sigrid Bratlie

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie kom nylig ut med sin bok "Mysteriet i Wuhan", og jeg møtte henne til debatt på Wonderful World – den nordiske filosofi og vitenskapsfestivalen i Stavanger i slutten av mai 2025.

Bakgrunnen for at jeg ble invitert var at jeg er en av de som har vært offentlig kritisk til Bratlies syn på opphavet til SARS-CoV-2, viruset som ga oss sykdommen covid-19 og den tilhørende pandemien som startet i 2020. Du har sikkert hørt om den.

Debatten

Mens Bratlie har gått fra å i starten være tilhenger av zoonose-hypotesen, altså at virus kom fra naturen, er hun i dag nesten helt sikker på at viruset stammer fra en lablekkasje, altså den såkalte "lab-leak/lablekkasje-hypotesen".

Jeg er derimot temmelig sikker på at viruset kom fra naturen, og derfor ville de ha meg med som en liten motvekt i debatten.

Eller, debatt og debatt. Opprinnelig skulle Bratlie få presentere boken sin alene, så det var ikke egentlig lagt opp til noen debatt. Da jeg ble invitert i siste liten var det derfor ikke egentlig rom for så mye diskusjon.

Seansen ble ledet av programleder i Abels Tårn på NRK, Torkild Jemterud, og varte i kun 45 min. Den første halvtimen gikk stort sett med til at hun fikk snakke om boken og hva hun mener skjedde rundt 2020. Det er helt forståelig da dette mest skulle handle om henne og boken.

Jeg fikk slippe til komme med noen motargumenter et par ganger, noe jeg håper var verdifulle innspill for å skape litt balanse i synet hun presenterte for publikum.

Bratlies reise

Bratlies overbevisning skyldes at hun har stirret på offentlige høringer og grilling av folk som Anthony Fauci og sentrale forskere, lest masse forskning og relevante dokumenter, sett på lekkede meldinger fra e-post- og Slack-kommunikasjon forskere imellom, og blitt inspirert og overbevist av DRASTIC, eller Decentralized Radical Autonomous Search Team Investigating Covid-19, en gjeng ildsjeler som "forsker" på covid-virusets opprinnelse gjennom å granske alt de finner av informasjon på internett - uten særlig vitenskapelig rigiditet.

Hun er altså nesten helt sikker på at viruset kommer fra en lab-lekkasje. Men som jeg håper å vise i denne bloggposten, så finnes det ikke egentlig noen lab-leak-hypotese. Enda mindre noen teori.

Lab-leak-hypotesen er ikke noe mer enn en "god of the gaps"-argumentasjon som forsøker å finne huller i zoonose-hypotesen, men uten å klare å stable på bena noe plausibelt scenario selv. Den er full av selvmotsigelser, har selvmotsigende tidslinjer, klamrer seg til løsrevne informasjonsbiter som kan bidra til å så tvil om zoonose uten egentlig å være hverken sanne eller ha sikre kilder, og minner meg svært mye om ung-jord-kreasjonisters forhold til evolusjonsteorien.

Mye av opphavet til Saksynt-bloggen er nemlig at jeg tidlig på 2000-tallet brukte mye tid på å diskutere med kreasjonister da jeg bodde på Tonstad. Diskusjonene skjedde mest i debattseksjonen til lokalavisen Sirdølen, og de lokale kristenkonservative var opptatt av å vise at evolusjonsteorien ikke bare var feil, men en bevisst løgn for å lure mennesker bort fra frelsen.

Men deres mot-teori var jo bare "Gud skapte oss". Uten evidens. Uten noen plausibel forklaring. Uten noe som helst data for å underbygge det. Og i mangel av en egen teori, ble deres strategi å finne huller i evolusjonsteorien.

Fordi i deres verden var det slik at om de kunne vise at evolusjonsteorien var feil, så var eneste logiske konklusjon alle mennesker måtte komme til være at kristendommens Gud skapte oss slik det er beskrevet i 1. Mosebok.

Det er selvsagt ingen rasjonell konklusjon. Hvis evolusjonsteorien var feil, så styrker det likevel ikke kreasjonisme på noe vis.

Kanskje forklaringen er panspermia-hypotesen, at liv kom til jorden gjennom primitive encellede livsformer ridende på en komet eller meteoritt. Eller kanskje aliens laget oss. Eller kanskje er vi bare eksisterer i en datasimulering. Eller kanskje var det scientologenes gud som skapte oss. Eller kanskje skapelsesberetningen i en av de tusenvis av andre religioner som finnes er den sanne.

Poenget er at lablekkasje-hypotesen ikke henger sammen, og tilhengernes argumentasjon er derfor å finne feil ved zoonose-hypotesen, som om alle da må "defaulte" til lablekkasje som eneste troverdige alternativ.

Ingen helhetlig hypotese

Men hva er egentlig lablekkasje-hypotesen? Eller hypotesene. For det er ingen hypotese i entall, men en rekke ulike hypoteser, hvor samtlige mangler data for å underbygge dem.

Hvis Wuhan Institute of Virology (WIV), altså laboratoriet det er snakk om i lablekkasje-hypotesen, var involvert i opphavet til SARS-CoV-2 (SARS2), så kan det være mange ulike måter det har skjedd:

1. SARS2 kan ha blitt designet som et biovåpen og lekket bevisst av kineserne (eller amerikanerne) for å skade resten av verden.
2. SARS2 kan ha blitt designet som et potensielt biovåpen og lekket ut av laboratoriet ved et uhell.
3. SARS2 kan ha vært bygget opp ved å kombinere flere ulike virus og konstruert helt "kunstig" ved hjelp av genteknologi, men lekket ut av laboratoriet ved et uhell.
4. SARS2 kan ha vært et naturlig, og lite farlig virus funnet i naturen, men hvor det ble gjort såkalt "Gain of Function" (GoF)-forskning for å styrke egenskaper ved viruset til å gjøre det mer smittsomt for mennesker ved hjelp av genteknologi, men lekket ut av laboratoriet ved et uhell.
5. SARS2 kan ha vært et naturlig, og lite farlig virus funnet i naturen, men hvor naturlig seleksjon gjennom serier av forsøk i dyr gjorde det mer smittsomt for mennesker, og lekket ut av laboratoriet ved et uhell.
6. SARS2 kan ha vært naturlig, farlig virus samlet inn fra flaggermus for å forskes på i laboratoriet, uten at det ble genetisk manipulert, og lekket ut ved et uhell.

Og så videre.

Bratlie er tydelig på at hun ikke mener viruset ble laget som et biovåpen, eller lekket bevisst for å starte en pandemi. Hun utelukker altså punkt 1 og 2, men tror, slik jeg forstår henne, at scenario 3, 4, 5 eller 6 er svært sannsynlig, med en preferanse for scenario 4.

Litt historikk

Jeg skal i denne bloggposten ta for meg en del av problemene jeg har med boken hennes, en bok jeg for øvrig synes er godt skrevet og interessant å lese.

Den er delt opp i to deler, hvor den første delen er en slags historisk gjennomgang av alt som har bygget opp til der vi er i dag, og del 2 fokuserer mer på høringer, lekkede eposter, "konspirasjoner", etterspillet til hennes tidligere utspill om saken, og hennes egen teori om hva som skjedde.

Selv om jeg er sterkt uenig i mye av dette, kan boken gi et greit innblikk i hva debatten går i, pandemiens historie, og hvorfor det er så steile fronter. Men det er synd at hun velger å utelate mye motstridende informasjon, cherry-picker data som passer hennes syn, presenterer selvmotsigelser og ulike argumenter som slår hverandre ihjel, og generelt sett ikke gir noen objektiv vurdering av kontroversen, men heller forsøker å bygge opp under en foretrukket konklusjon i håp om at ikke leserne faktasjekker henne for mye.

At flere anmeldere som har skrevet om boken er blitt ganske overbevist om lablekkasje etter å ha lest boken, sier nok mest om at de er bokanmeldere og ikke kritiske tenkere. Derfor tror jeg det er viktig å få frem problemene med boken.

Hvordan oppsto pandemien? Ingen er tjent med en overdramatisering og spekulativ fremstilling.

Ingen er tjent med en overdramatisering og spekulativ fremstilling av hvordan pandemien kan ha blitt til.

AftenpostenFoto: Charlotte Førde Skomsøy

Det må også nevnes at dette ikke er noen utfyllende gjennomgang av boken hennes. Dette er kun basert på den research og notater jeg gjorde før debatten med henne, primært med de punkter jeg følte kunne være aktuelle å trekke frem der. Og ettersom jeg bare fikk brukt ca 0,1% av argumentene i selve debatten, vil jeg publisere dem her for å ha dem i arkivet, til nytte for meg selv og andre.

Av den grunn er det mye i boken jeg kunne drøftet, men ikke tar for meg, både fordi denne teksten er mer enn lang nok fra før, og fordi jeg fokuserte på de viktigste momentene som kunne være nyttige å ha klare til en muntlig debatt. En fullstendig gjennomgang av boken hennes ville kreve tre bøker, og vel, jeg har ingen ambisjoner om å gi ut bøker om dette.

Tidligere skriverier som du bør lese først

Jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om Sigrid Bratlie før den store VG-saken hvor hun presenterte sin lab-leak-overbevisning sommeren 2024.

I ettertid har jeg skjønt, noe hun også skriver om i boken, at vi to stort sett er på samme side i vitenskapelige spørsmål. Jeg setter pris på at hun er pro-GMO, noe jeg selv er, og er en ivrig forkjemper for vaksiner og vitenskapelig metode.

Men i denne saken er vi dønn uenige.

VG-saken handlet mye om et "notat" hun hadde publisert tidligere i 2024 gjennom sin jobb i tankesmien Langsikt. I notatet la hun frem sine argumenter for lablekkasje-hypotesen, og etter å ha lest VG-saken skrev jeg en bloggpost hvor jeg gikk gjennom hennes argumenter og kritiserte dem:

Kan covid-pandemien ha startet med en lablekkasje?

VG kjørte nylig følgende toppsak i nettutgaven sin:

SaksyntGunnar R. Tjomlid

I kjølvannet av bloggposten min ble det mange heftige debatter på Facebook, så jeg endte opp med å skrive en ny bloggpost for å oppsummere litt flere av årsakene til at jeg mener viruset må ha kommet fra naturen:

Hvorfor SARS-CoV-2 ser ut til å ha et naturlig opphav

Etter min forrige bloggpost om lablekkasje ble det en del debatt, som forventet.

SaksyntGunnar R. Tjomlid

Du bør lese disse to først, fordi jeg i denne bloggposten vil forsøke å ikke gjenta alt for mange av forklaringene og detaljene jeg allerede har gått gjennom der. Jeg bruker heller ikke mye tid her på å forklare geografien rundt WIV, hvem ulike personer som nevnes er, de mer intrikate aspektene ved virusgenomet osv. Det finner du i de to forrige bloggpostene.

Det første jeg synes det er verdt å adressere, selv om jeg gjorde det også i den første bloggposten min om temaet, er spørsmålet om lablekkasje-hypotesen er en konspirasjonsteori.

Årsaken til at jeg vil si noe om dette på nytt, er at det jeg skrev tilbake i august 2024 viste seg å være mer korrekt enn jeg da trodde.

Jeg skrev:

Den gang hadde jeg kun lest Langsikt-notatet hennes, men etter å ha lest boken mener jeg denne beskrivelsen var en innertier. Hele boken bekrefter disse poengene ytterligere.

Eller, i akkurat denne saken kan man nok hevde at Bratlie faktisk er en konspirasjonsteoretiker. Boken er jo et eneste langt argument for at årsakene til pandemiens opphav holdes skjult for oss gjennom en konspirasjon, så jeg ga henne kanskje for mye cred i fjorårets analyse.

Lablekkasje-hypotesen er i utgangspunktet ingen konspirasjonsteori. Da pandemien brøt ut tidlig i 2020 var det definitivt en plausibel hypotese.

Det har skjedd hundrevis, kanskje tusenvis, av lablekkasjer tidligere i historien, litt avhengig av hvordan man definerer det. Slike lablekkasjer har også tatt liv, og til og med sannsynligvis ført til en pandemi (1977, H1N1-influensa).

Samtidig har nye virus og pandemier en historisk presedens i å komme fra naturen. Ergo kan man nok argumentere for at før man hadde noe mer kunnskap var det ikke urimelig å si at det var rundt 50/50 om SARS2 kom fra en lablekkasje eller fra naturen.

Men argumentasjon til Bratlie er i all hovedsak konspiratorisk.

Hennes konklusjon lener seg tungt på tolkninger av ting som er sagt og skrevet av forskere i pandemien tidlige fase. Ting som er tatt ut av kontekst, tolket i verste mening, og koblet sammen med mer eller mindre tilfeldige hendelser som man kan tolke som relaterte hvis man virkelig vil, men uten å ha noe evidens for dette. Og hvor det finnes mer plausible naturlige forklaringer.

Det er alt.

Det fremlegges ingen evidens. Ingen solide data. Ingenting som faktisk styrker hypotesen om lablekkasje. Det er bare et "spennende narrativ" som baserer seg på en lang rekke med "hva hvis?"

Eller "Just Asking Questions" - såkalt JAQing Off på internett-lingo. I boken skriver hun følgende om meg:

I dagene etter VG-saken var publisert, kom den første kritikken – og den dekket hele spennet fra det ene ytterpunktet til det andre.

Først ut var blogger og selverklært faktasjekker Gunnar Roland Tjomlid, som mente jeg fullstendig hadde mistet mitt vitenskapelige gangsyn og opptrådte som konspirasjonsteoretiker: «Det største problemet er at hun bedriver det man så fint kaller ‘JAQing off’, hvor JAQ står for Just Asking Questions, som er det primæreretoriske verktøyet konspirasjonsteoretikere har.»

Det triste er at boken hun har skrevet bare er en symfoni av det samme.

Alt handler om å bygge opp under ideen om "ingen røyk uten ild". Eller: Det er for mange ting som skurrer til at zoonose kan være fasitsvaret!

Men som tidligere nevnt er veldig mange av disse tingene som "skurrer" rett og slett usanne, basert på cherry-picking, og basert på subjektive tolkninger og fremstillinger. Stripper man bort alt dette, er det ikke så mye som skurrer i det hele tatt.

Dermed blir det også svært enkelt å ty til Occam's razor for å kutte hypotesen i fillebiter. Occam's razor sier kort forklart:

Når to teorier forklarer et fenomen like godt, bør man velge den som krever færrest antakelser.

Så når lablekkasje-hypotesen krever en lang rekke med antakelser, mens zoonose-hypotesen krever svært få antakelser, tilsier Occam's razor at zoonose er mer plausibelt.

Det er selvsagt ikke noe bevis for zoonose i seg selv, det skal vi komme tilbake til, men kan være et godt utgangspunkt for å kalibrere oddsene før man har mer informasjon.

Jeg skal altså ikke gå kronologisk gjennom boken, men bare gi en del eksempler på hvor jeg mener at Bratlie bommer stygt.

I følge det "offisielle" narrativet startet SARS2 å spre seg i mennesker i siste halvdel av november 2019.

Det første bekreftede smittetilfellet vi kjenner til, er fra 10. desember 2019. Dette var en kvinnelig sjømat-/reke-selger på Huanan våtmarked (sjømat-marked) i Wuhan.

Merk at dette ikke betyr hun var "patient zero", det hadde åpenbart vært andre smittede før henne, men hun er det tidligste bekreftede tilfellet vi kjenner til.

Deretter så vi flere og flere bli smittet i Wuhan og etterhvert også utenfor, og 31. desember 2019 fikk WHO første gang høre om dette nye viruset.

Nær midten av januar 2020 begynte vi å se smittetilfeller utenfor Kina, og mot slutten av måneden i andre deler av verden som Japan, Europa og USA.

Den 11. mars 2020 erklærte WHO en global pandemi.

Men Bratlie mener dette ikke stemmer. Hun argumenterer for at mye tyder på at SARS2 smittet mennesker lenge før dette.

Amirouche Hammar

Hun viser til studier som mener å ha funnet smitte i Italia så tidlig som i september 2019, og skriver at andre estimater går så langt tilbake som august.

Hun skriver også:

Amirouche fikk påvist smitte i desember 2019 – før Kina hadde varslet verden. I USA fant forskere antistoffer mot viruset i blod fra blodgivere fra tidlig desember 2019. I Brasil dukket virusets genetiske materiale opp i avløpsvann fra november samme år.

Amirouche Hammar var en fransk-algersk fiskeselger som bodde nordøst for Paris, og som havnet på sykehus 27. desember 2019 med symptomer som vi i dag vet er forenelige med covid-19.

Men på det tidspunktet hadde ingen utenfor Kina, og knapt noen der, hørt om noe nytt virus eller sykdom. Han hadde ikke vært i Kina, og ikke vært i utlandet (Algerie) siden august 2019, og må derfor ha blitt smittet mellom 14. og 22. desember gitt inkubasjonstiden.

Tidlig i januar 2020, etter at covid-19 var blitt kjent, gjorde franske forskere tester av prøver samlet inn hos pasienter i desember 2019 og januar 2020 i Frankrike. Blant 14 prøver fant de et positivt treff for covid-19 i Hammars prøve, og røntgenbilder av lungene hans var også forenelige med covid-19.

Det er altså noe evidens for at Hammar kan ha hatt covid-19 - eller en lignende sykdom - allerede i desember, og altså hatt covid-19 flere uker før andre i Frankrike fikk sykdommen, men det er usikkerheter ved testene.

Mange mener det kan skyldes kontaminering av prøver, og det viser seg også at hans kone jobbet ved flyplassen som tok i mot mange tilreisende fra Kina. Hun ble likevel ikke symptomatisk syk, mens Hammar og deres to barn ble det.

Det er mulig at Hammr hadde covid-19 en måned før de første andre bekreftede tilfellene i Frankrike, men det er lite sannsynlig gitt virusets smittsomhet. Med en doblingsrate på rundt 3-4 dager i den første fasen av pandemien, ville det mest sannsynlig ført til utbrudd blant mange flere franskmenn.

Forskerne som fant en positiv prøve fra Hammrs sykehusopphold, skriver også i sin publiserte forskningsartikkel:

This study has several limitations. First, owing to the retrospective nature of the analyses, medical records were not exhaustive and some relevant information might have been missing. Second, we are not able to rule out false-negative results due to the sensitivity of RT-PCR and a technique of storage that may possibly impair the quality of samples.

Det er altså vanskelig å vite om Hammar virkelig hadde covid-19 allerede i desember 2019. Men før vi konkluderer må vi se på litt flere data.

Smitte i Norge i desember?

Bratlie skriver videre:

I blodprøver fra over 6000 gravide kvinner fant forskere ved Ahus og Rikshospitalet antistoffer mot SARS-CoV-2 så langt tilbake som i desember 2019 og januar 2020. Mest oppsiktsvekkende er funnene fra Italia, der flere uavhengige forskningsgrupper har påvist både antistoffer og virusets arvestoff i prøver helt tilbake til høsten 2019.

Jeg har sjekket disse studiene, og påstandene hennes stemmer. Mens Bratlie får det til å høres ut som at flere norske kvinner var smittet av SARS2, fant den norske studien antistoff kun hos én kvinne i desember 2019.

Det i seg selv bestrider ikke argumentet hennes - en eneste smittet pasient er tross alt nok til å bekrefte en ny tidslinje. Men selv om dette er en reell dokumentasjon på SARS2-smitte et par måneder før vi så det ellers i landet, ville det ikke være utenkelig at en norsk kvinne kan ha vært på reise og blitt smittet sent i november eller tidlig i desember. Vi vet jo at viruset spredte seg i Wuhan allerede da.

Det er likevel mye annet som gjør at disse dataene er usikre.

Produsenten av den testet som ble brukt i Norge sier den har en usikkerhet på 0,17%. I den norske studien fant de 0,2% positive tester (én person) i desember 2019. Dette høres ut som en falsk positiv.

Data fra andre land viser konsistent at kontaminering og falske positiver stort sett forklarer alle de veldig tidlige tilfellene, og i de enkelttilfellene som er mer plausible, fra desember 2019 og senere, gjelder det alltid personer som nylig hadde besøkt Wuhan. Og i mange av de tidlige tilfellene fra Italia og prøver fra avløpsvann i Brasil ser ut til å ha en mutasjon som ikke oppstod før i 2020, ergo må disse skyldes kontaminering.

Peter Miller har en god gjennomgang av alle disse studiene som Bratlie henviser til her, og det ser ikke ut til å være noen gode data som tilsier smittetilfeller utenfor Wuhan høsten 2019.

Den viktigste årsaken er at disse testene er upålitelige. De er basert på testing for antistoffer til SARS2, ikke for viruset i seg selv. Det finnes ingen faktiske virus i noen prøver fra land utenfor Kina i 2019.

I disse testene er det rom for feil, fordi de fleste av disse studiene viser motstridende resultater avhengig av hvilken type test som ble gjort. Studiene anerkjenner også at om en test er positiv eller negativ er svært avhengig av hvilke "cut-off"-grenser de velger, og at resultatene er usikre og motstridende.

En positiv prøve kan også skyldes kontaminering eller kryssimmunitet mot andre lignende koronavirus. De finner som sagt ikke viruset i seg selv i disse prøvene, så det er umulig å vite med sikkerhet om antistoffene er fra SARS2 eller et lignende koronavirus, f.eks. et av de mer vanlige forkjølelsesvirusene.

Noen få av studiene synes dog å være mer sikre, men bekrefter stort sett positive prøver utenfor Kina i november og desember 2019. Kanskje så tidlig som oktober, men tidligere funn enn det er svært usikre. Enkelte forskere hevder likevel at ettersom det er ganske mange analyser som mener å ha funnet det samme, så må de tas på alvor.

Et mulig scenario er at SARS-CoV-2 migrerte med reisende fra Kina til ulike andre land og ga veldig mild sykdom som gikk uoppdaget mot slutten av 2019. Viruset kan altså ha smittet tilfeldige folk rundt omkring i verden, men det spredte seg aldri videre i de ulike landene, før litt uti 2020.

Som jeg kommer tilbake til senere, er det slettes ikke umulig at det var flere "spillovers" fra dyr til mennesker i Kina høsten 2019, uten at det førte til videre smitte og noen pandemi. Vi vet jo, som jeg også kommer tilbake til, at man ofte finner antistoffer mot ulike koronavirus i kinesere som bor nær flaggermusgrotter eller som jobber med ville dyr.

Samtidig så viser analyser av over 75 000 tilfeller av luftveissykdommer ved sykehus i Wuhan ingen av dem var forårsaket av SARS-CoV-2 før i desember 2019. Og man fant ingen økning av dødsfall knyttet til luftveissykdommer der før i slutten av desember. Så det virker rart at det skal ha vært utbredt smitte i andre land før dette.

Det er derfor ikke så veldig relevant i denne debatten, all den tid det ikke endrer på de epidemiologiske data og analyser av molekylære klokker som peker på at den første smitten med det pandemiske viruset sansynligvis skjedde rundt 17. november 2019 i Wuhan, Kina. Og det er denne virusvarianten og dette utbruddet vi er interesserte i.

Potensielt smittede før dette er altså ingen evidens for lablekkasje, ei heller noe argument mot Huanan våtmarked som episenter for pandemien i november 2019.

Was coronavirus really in Europe in March 2019?

Scientists in Spain have reported finding traces of the novel coronavirus in wastewater dating back to March 12, 2019.

The ConversationClaire Crossan

Selvmotsigende argumenter

Men viktigere enn dette er det at hvis det skulle vise seg at det faktisk var smitte i omløp flere måneder før det offisielle narrativet hevder, så slår det bena under et av Bratlies andre kjerneargumenter: At viruset var for godt tilpasset mennesker fra starten av til å ha kunnet være naturlig.

For hvis hun egentlig mener at viruset sirkulerte i en mindre smittsom variant i flere måneder før vi fikk en pandemi, så er det jo ikke rart at viruset var så godt tilpasset mennesker fra starten av, dvs fra desember 2019 da det først ble registrert et utbrudd.

Det kan forklare tidlige smittetilfeller i Europa som aldri førte til noen større utbrudd, fordi viruset den gang ikke var så godt tilpasset mennesker. Og samtidig forklare at etter de evolusjonære tilpasninger som da skjedde i mennesker i mange uker, så var viruset endelig klart til å smitte mennesker raskt og effektivt da vi kom til desember 2019.

Men hvorfor skulle det i så fall skje i Wuhan? Hvis viruset sirkulerte i både Frankrike, Italia, Tyskland, USA, Brasil og Norge lenge før, hvorfor skulle det være i Wuhan at vi da så utbruddet starte? I samme område som de flaggermus man mener viruset stammer fra, og de dyrene man er sikre på at viruset må komme fra selges? Det gir ingen mening. Det ville da vært mer statistisk sannsynlig at utbruddet ville startet i en hvilken som helst annen millionby som New York, London, Paris eller Rio.

Og hvordan skal dette være noe argument for en lablekkasje? Isolert sett er det interessant å drøfte når viruset faktisk dukket opp i mennesker, men om viruset først dukket opp i mennesker sommeren 2019 eller november 2019 styrker ikke lablekkasje-hypotesen på noe vis. Det svekker den tvert i mot betraktelig, fordi det da ikke passer sammen med noen sammenhengende tidslinje av hendelser ved WIV som lablekkasje-tilhengere presenterer.

Så Bratlie må velge. Enten mener hun at viruset hoppet over i mennesker tidligere i 2019 og hadde rikelig med tid til å tilpasse seg mennesker, eller må hun mene at det er "rart" at viruset var så godt tilpasset mennesker fra starten av i desember 2019.

Hun kan ikke mene begge deler samtidig.

Men det viser tydelig hvordan hensikten er å "så frø av tvil" til den offisielle narrativet, heller enn å faktisk argumentere for sannsynligheten for en lablekkasje. Alt blir bare indisier. Det finnes ingen faktisk evidens.

World Military Games

At Bratlie er så opptatt av at det kan ha vært smitte mye tidligere enn november/desember 2019 slår også i hjel flere andre argumenter hun serverer i boken.

Hun er blant annet veldig opptatt av en militærøvelse i Wuhan i oktober det året:

I oktober 2019 deltok flere tusen utøvere fra over 100 forskjellige land i de syvende internasjonale militære verdenslekene (CSIM Military World Games) i Wuhan. Flere utøvere ble syke med luftveisinfeksjon kort tid etterpå og rapporterte om et symptombilde som lignet på det covid-19 har hatt. Dette kan ha vært den første supersprederen og kan forklare hvorfor spor av smitte og virus har blitt funnet i mange land mye tidligere enn de offisielle smittetilfellene tilsier. Tilgang til mer informasjon om de syke utøverne fra de ulike landenes forsvarsorganisasjoner vil kunne belyse saken bedre.

Problemet med denne påstanden, som hun brukte mye tid på å snakke med Wolfgang Wee om da hun var gjest i hans podcast nylig, selvsagt uten å få et eneste kritisk spørsmål fra Wee selv, er at den hverken er plausibel eller rimer med resten av argumentasjonen hennes.

For igjen: Hvis hun virkelig mener det var deltakere ved Military World Games i Wuhan som brakte smitten til resten av verden allerede i oktober 2019, hvorfor argumenterer hun da også for at det var smitte i andre land tidligere enn oktober?

Hvorfor trekke frem en slik hendelse når den ikke rimer med de andre tidslinjene hun serverer i boken?

Og hvis hun hadde tatt seg bryet med å sjekke om denne hypotesen sannsynligvis er sann, ville hun oppdaget at den ikke er det.

Man vet f.eks. at hvis det faktisk var covid-smittede amerikanere som kom tilbake til USA, Frankrike, Tyskland og andre land i oktober 2019, så klarte de merkelig nok ikke å smitte en eneste annen person. Ingen av deres medsoldater i hjemlandet ble merkelig nok smittet av dette viruset som Bratlie selv argumenterer for at var ekstremt godt tilpasset smitte i mennesker fra starten av.

Det amerikanske militæret har sluppet en egen rapport om dette, og der kan vi lese at av 263 deltakende militærpersonell fra USA ved lekene i Wuhan, så fant de at 7 personer hadde opplevd sykdom med luftveisinfeksjon mellom 18. oktober 2019 og 21. januar 2020. Men:

The COVID-19-like symptoms could have been caused by other respiratory infections. All 7 Service members' symptoms resolved within 6 days.

Man har ikke funnet noen økning i mystiske luftveisinfeksjoner i perioden disse soldatene kom hjem igjen:

Data surveillance reports from military treatment facilities indicate no statistically significant difference in COVID-19-like symptoms cases at installations with participating athletes when compared to installations without them. In addition, no significant increase in COVID-19-like signs and/or symptoms was documented for the dates of October 2019 through March 2020 as a result of U.S. Army separate surveillance testing.

Senere analyser av tilfeller av covid-smitte i ulike land som bl.a. USA viser vesentlig mer genetisk diversitet enn i det opprinnelige Wuhan-viruset. Smitten må altså ha beveget seg over tid gjennom verden, med rom for flere mutasjoner, før den kom til USA eller andre land. De genetiske analysene viser at det sannsynligvis ikke kan ha kommet fra Wuhan til disse stedene direkte med fly i oktober 2019.

Hvis soldater som hadde vært i Wuhan tok med seg SARS2-viruset tilbake til Frankrike, Tyskland, USA og flere titalls andre land i oktober 2019, så ville vi også hatt en pandemi minst et par måneder før den faktisk kom, gitt en smittedoblingstid på 3-4 dager.

Disse hypotesene til Bratlie faller i fisk straks man ser litt mer kritisk på dem. Men hun serverer dem til leserne likevel, uten et eneste kritisk forbehold, fordi de er viktige for å skape illusjonen av "røyk".

Man kan til og med kanskje kalle det så mye kunstig røyk at det blir en tåkelegging av sannheten.

Mystiske hendelser ved WIV

Hun skriver også om flere mystiske hendelser ved WIV i oktober 2019, mye av det hentet fra Minerva sin "gransking" av saken:

Den 12. september stenges WIVs virusdatabase for ekstern tilgang. Den har vært utilgjengelig siden. Noen dager senere holdes en beredskapsøvelse ved Wuhan flyplass der man simulerer utbrudd av koronavirus. Den 30. september annonserer WIV generelle sikkerhetsanbefalinger til studenter og ber dem om å holde seg borte fra folkemengder og opplyse om hvor de befinner seg. Noen dager midt i oktober opphører alle tegn til aktivitet ved WIV: Telefondata viser at det ikke var registrert mobiltelefonsignaler inne på området, og satellittbilder viser at det var veisperringer og minimalt med trafikk i området. I løpet av høsten gjorde WIV flere store innkjøp, blant annet av nytt utstyr for å analysere virusprøver , og de ansatte flere sikkerhetsvakter. Den 19. november hadde linjelederne ved WIV en gjennomgang av sikkerhetsrutiner og sikkerhetsbrister i inneværende år.

Ingenting av dette er hverken godt verifisert, eller evidens for noe som helst.

At WIV sin virusdatabase ble stengt 12. september, omtalte jeg allerede i tidligere bloggposter. Det synes ikke å være noe unikt eller mistenkelig med det. Den var for øvrig tidvis tilgjengelig i perioden desember 2019 til februar 2020, før den forsvant for godt.

En beredskapsøvelse for koronavirus i et land hvor man bare noen få år tidligere hadde utbrudd av det dødelige SARS1, og hvor forskerne i Wuhan flere ganger før 2019 hadde advart om risikoen for at flere koronavirus i flaggermus kan hoppe over i mennesker og skape en pandemi? Ikke så veldig mistenkelig.

Den omtalte og "mistenkelige" annonseringen til studenter er veldig merkelig å trekke frem her, og viser hvor eksepsjonelt konspiratorisk Bratlie og Minerva tenker rundt dette.

Hvis man faktisk leser den, noe jeg har gjort, ser man at det er en påminnelse til studenter om å ta vare på seg selv ettersom nasjonaldagen nærmer seg og mange skal ut å reise. De må passe på verdisaker, huske å slå av strøm og dra ut kontakter før de forlater hybler, være påpasselige i trafikken, ikke la seg lure av svindlere på internett eller telefon osv.

Men det Bratlie velger å trekke frem som mistenkelig er den ene av mange punkter som studentene ble påminnet før de skulle reise og ferie nasjonaldag:

Ikke delta i ulovlige sammenkomster. I løpet av ferien bør du unngå å gå til overfylte steder eller samlingssteder, og ikke delta i ulovlige sammenkomster eller aktiviteter. Når en folkemengde samles og det oppstår en sikkerhetshendelse for en gruppe, bør du ta selvbeskyttelsestiltak og evakuere i tide.

Ikke delta i ulovlige sammenkomster altså, og være forsiktig hvis du er i store grupper. Dette mener altså Bratlie kan være tegn på at "noe skummelt" skjedde ved WIV.

Jeg er ikke så overbevist.

Hva gjelder gjennomgang av sikkerhetsrutiner, så har amerikanske etterretning kommet til en annen konklusjon enn Bratlie:

[...] the intelligence report said the November 2019 safety training appeared to be run-of-the-mill rather than a response to a biosecurity breach. “We do not know of a specific biosafety incident at the WIV that spurred the pandemic and the WIV’s biosafety training appears routine, rather than an emergency response by China’s leadership,” said the report, which was drafted by the national intelligence officer for weapons of mass destruction and proliferation and coordinated with the intelligence community.

Gjennomgangen var altså av rutinemessig art, mener de. Lite tyder på at dette var en reaktiv hendelse basert på at noe hadde skjedd ved laboratoriet.

Det er også påfallende hvordan Bratlie elsker å vise til at sentrale organisasjoner i amerikanske etterretning i følge henne mener lablekkasje er mest sannsynlig, men samtidig velge å utelate alt fra amerikanske etterretning som totalt motstrider hennes påstander.

Dette er ett eksempel på dette, og jeg skal komme tilbake til flere senere når vi tar for oss flere unnlatelsessynder i boken.

At de kjøpte inn nytt utstyr er det også vanskelig å forstå at er mistenkelig. WIV kjøpte også inn nytt utstyr tidligere i 2019, og senere i november 2020 - et år etter pandemien var startet.

Dette er en del av driften til et slikt laboratorium. En av de mest sentrale figurene i denne historien, virusforsker Shi Zhengli ved WIV, advarte om risikoen for at et flaggermusvirus kunne smitte over til mennesker i publiserte forskningsartikler før pandemien. Derfor var forskningen deres så viktig.

Shi Zhengli, a top virologist in Wuhan, speaks out against the COVID-19 lab leak theory

The virologist, Shi Zhengli, said in a rare interview that speculation about her lab in Wuhan was baseless. But China’s habitual secrecy makes her claims hard to validate.

SBS News

Men når hun forsøker å drive forsvarlig forskning, brukes det altså som bevis for at hun må ha vært årsaken til pandemien. Det er både irrasjonelt og stygt.

Det viser med all tydelighet hvordan et konspiratorisk sinn velger å plukke ut helt dagligdagse hendelser og presentere dem som "mistenkelige", kun fordi man i etterpåklokskapens lys vet at et par måneder senere dukket et nytt virus opp.

Det viser også det konspiratoriske i at Bratlie hevder sikkerheten ved WIV var for lav (noe det ikke finnes god evidens for), og dermed er lablekkasje sannsynlig. Men når laboratoriet kjøper inn bedre luftfiltre, testutstyr, gjennomfører sikkerhetstrening osv, så er det også et "bevis" for at noe må ha skjedd der. Hvordan kan de da vinne?

Har de for dårlig sikkerhet, så er det et bevis for lablekkasje. Men tar de sikkerheten på alvor, så er det også et bevis for lablekkasje.

Litt på samme måte som med tester av de ansatte. Da de ble testet tidlig i 2020 for å sjekke om de kunne ha spredd smitte, testet de negativt. Men det finner lablekkasje-tilhengerne mistenkelig. Hvordan kunne de teste negativt for SARS2 i 2020 når det var så mange smittede i Wuhan?

Så hvis de testet positivt, ville det vært bevis for lablekkasje. Men når de tester negativt, så blir det også et bevis for en "cover-up" av en lablekkasje.

Man kan ikke vinne.

Hva gjelder påståtte veisperringer og radiostillhet rundt WIV i oktober 2019, så skriver amerikanske etterretning selv at veisperringene mest sannsynlig var knyttet til nettopp World Military Games i Wuhan i det samme tidsrommet. En helt naturlig forklaring.

At det ikke var noe mobilkommunikasjon i området, finner jeg ingen gode kilder på. Noen kilder som Sky News Australia som har meldt dette, og det er brukt av Trump-administrasjonen og republikanere som argument i høringer, men jeg finner ikke noen primærkilder for dette.

Påstanden synes å være basert på svært svak evidens. Husk at det ikke jobbet veldig mange mennesker ved WIV, og i tiden før denne påståtte "radiostillheten" var det aldri mer enn maks 10 mobiler aktive på samme tid. At noen skal ha solide data som viser at disse plutselig forsvant i noen dager, er tvilsomt. Det nærmeste man kommer noen kilde på dette er at republikanere har utfordret Kina på å gi mer informasjon om dette for å finne ut om det er sant, men det har man ikke fått.

Ergo baserer Bratlie seg også her på "hear-say". Atter et fragment av noe som kanskje kan være sant, og som "hvis det stemmer" virker mistenkelig. Men ikke en eneste av punktene hun trekker frem om den "mistenkelige" aktiviteten rundt WIV i oktober 2019 er støttet av god evidens, eller mangler naturlige forklaringer.

Man må tolke alt i verste mening med en foretrukket konklusjon om lablekkasje for å finne disse tingene viktige. Det er bare mer røyk, men fortsatt ingen ild.

Boken, og argumentasjonen, til Bratlie bærer preg av å velge ut de data som passer, og ignorere det som ikke passer med lablekkasjehypotesen.

Hun ynder som tidligere nevnt å trekke frem amerikansk etterretning for å være på hennes side i saken.

I boken kan vi lese at av de "18 forskjellige etterretningsorganisasjonenene" (jeg teller bare 17) i det man kaller Intelligence Community (IC), mente først bare FBI at lablekkasje var mest sannsynlig - med moderat tillit til konklusjonen. Senere kom Department of Energy (DoE) på banen og mente det samme, men med lav tillit til konklusjonen. Til slutt også CIA, også med lav tillit til konklusjonen.

De andre organisasjonene har enten ikke trukket noen konklusjon, og minst fire mener zoonose er mest sannsynlig, dog også med lav tillit til konklusjonen.

Med andre ord: Alle IC-organisasjonene mener begge scenarioene er plausible, men det vipper litt hvilken side de havner på. Ingen grunn til å vekte disse veldig tungt, altså.

Men Bratlie skriver likevel mye om disse, og gjør et nummer ut av at tre av disse etterretningsorganisasjonen er på hennes side. Men hun nevner ikke at de også totalt motstrider hennes påstander på flere punker.

De er blant annet tydelige på at de ikke tror viruset ble genetisk manipulert:

We judge the virus was not developed as a biological weapon. Most agencies also assess with low confidence that SARS-CoV-2 probably was not genetically engineered; however, two agencies believe there was not sufficient evidence to make an assessment either way.

De organisasjonene som tror lablekkasje er mest sannsynlig, tror altså likevel ikke at viruset ble genetisk manipulert. Stikk i strid med hovedhypotesen til Bratlie gjennom hele boken, nemlig at det foregikk ulovlig GoF-forskning ved WIV, og at det var opphavet til viruset. Det er også hele premisset for hennes egen teori om hva som skjedde, som hun legger frem mot slutten av boken.

Så hvorfor bruker hun hele tiden amerikanske etterretning, som i mindretall støtter henne, og samtidig aldri nevner at de faktisk ikke er enige i hennes hovedhypotese?

Hun skriver også en del om disse tre ansatte ved WIV som visstnok skal ha blitt syke i november 2019:

Det mest oppsiktsvekkende var avsløringen av at flere forskere ved WIV hadde vært syke høsten 2019. Symptomene var forenlige både med covid-19 og med mer vanlige luftveisinfeksjoner som influensa.

Dette skrev jeg også om i en tidligere bloggpost om saken (mine understrekinger):

Amerikanske etterretning, som hun så hyppig viser til når det støtter hennes sak, er altså helt uenige med henne. Hun påpeker riktignok selv at deres symptomer var forenelige med bl.a. influensa, men skriver ikke at noen også hadde symptomer som ikke var forenelige med covid-19.

Og når hun gjentatte ganger nevner disse tre syke ansatte senere i boken, tar hun ingen forbehold om at etterretningsorganene selv ikke ser på dette som sannsynlig, og derfor ikke legger disse til grunn for sine vurderinger om sannsynligheten til lablekkasje.

Da navnene til de tre ansatte senere ble lekket, tok journalister kontakt med dem. To av dem som jobbet ved laben sier de aldri var syke, mens den tredje ikke har uttalt seg. Ingen av dem jobbet med levende virus, og ingen av dem testet heller senere positivt for antistoffer for covid.

Det rare er at disse hevdes å ha blitt syke i november 2019. Igjen så er det totalt i konflikt med Bratlies hypoteser som peker på en hendelse i september (da virusdatabasen ble tatt ned), eller i oktober (da det skjedde "mystiske" ting ved WIV). Og hvis de først ble syke i november grunnet en smittehendelse noen dager før, hvorfor mener Bratlie det fantes smitte i Europa flere måneder tidligere?

Department of Energy, som altså heller i retning av lablekkasje, peker for øvrig på lokalene til Wuhan CDC som mest sannsynlig sted hvor smitten kom fra. Disse bygningene ligger ganske nær våtmarkedet, på andre siden av Yangtze-elven fra WIV. Hos CDC foregikk det ikke noe forskning på virus, og i hvert fall ikke før i desember 2019, ettersom de først flyttet inn i disse lokalene da. En eventuell forskning måtte i beste fall ha skjedd noe senere, så det blir lite relevant for saken.

The ‘lab-leak origin’ of Covid-19. Fact or fiction?

The origins of SARS-CoV-2 have been the subject of debate. While many scientists support the theory of a natural spillover event, recent U.S. intelligence assessments suggest a different source.

The ConversationFlorence Débarre

Så selv om tre etteretningsorganisasjoner heller mot lablekkasje, er de ikke en gang enige seg imellom om hvor denne lekkasjen skjedde. Rett og slett fordi de ikke har noe data som viser en slik lekkasje, kun spekulasjoner i forskningen som potensielt foregikk der, og risikoen ved den.

Vi ser altså igjen at man ikke har noen plausibel hypotese. Man bare finner noe som "virker rart" og mener det er evidens for lablekkasje. At disse totalt motstrider hverandre, eller ikke passer inn i noen sammenhengende tidslinje, betyr visst ikke noe.

Gain of Function

Et annet kjernepunkt i Bratlies hypotese er at det ble begått forskning på SARS2 ved WIV, så kalt "Gain of Function"-forskning (GoF). At man eksempelvis tar deler av ett virus og spleiser inn i et annet, eller generer punkt-mutasjoner for å endre genomet til viruset, for å endre egenskaper ved det.

Men også her er amerikanske etterretning uenige med henne.

Som tidligere nevnt avviser de at viruset er genetisk manipulert. De skriver også at det ikke finnes noe evidens for at WIV i det hele tatt forsket på SARS2 eller noe nært beslektet virus:

Information available to the IC indicates that some of the research conducted by the PLA and WIV included work with several viruses, including coronaviruses, but no known viruses that could plausibly be a progenitor of SARS-CoV-2.

[...]

The IC assesses that this work was intended for public health needs and that the coronaviruses known to be used were too distantly related to have led to the creation of SARS-CoV-2.

[...]

Prior to the pandemic, we assess WIV scientists conducted extensive research on coronaviruses, which included animal sampling and genetic analysis. We continue to have no indication that the WIV’s pre-pandemic research holdings included SARS-CoV-2 or a close progenitor, nor any direct evidence that a specific research-related incident occurred involving WIV personnel before the pandemic that could have caused the COVID pandemic.

Dette er likevel kjernen i Bratlie sin egen hypotese, hvor hun blant annet skriver:

Denne forskningen resulterte i tilblivelsen av SARS-CoV-2 i 2019: et genetisk puslespill som var sammensatt av et RaTG13-lignende flaggermusvirus og et pangolinvirus (alternativt et virus fra BANAL-familien), eller et genetisk «gjennomsnittsvirus» basert på ulike virus de hadde samlet inn – tilført et furinsete.

Det finnes absolutt ingen evidens for dette.

Niks. Nada.

Det er aldri funnet et fnugg av bevis for at WIV noensinne har hatt noe virus i sin samling som er nært nok beslektet til SARS2 til at det kunne vært brukt som "stamme" for genetisk manipulasjon. Likevel står og faller hele argumentasjonen til Bratlie på at: "Jammen hvis de hadde et slikt virus, da er min hypotese sannsynlig."

Joda, kanskje, om man ser bort fra en rekke andre faktorer som strider mot WIV som utgangspunkt for pandemien, men det finnes ingen indikasjoner på at de hadde noe slikt virus, og dermed faller hypotesen hennes sammen. Og amerikanske etterretning, på tross av alle sine granskinger, høringer, og intervjuer, er uenige med henne.

Det er hun ikke så glad i å prate eller skrive om. Og de få gangene hun omtaler amerikanske etterretning som uenige med henne, er det fordi de ble presset til eller betalt for å lyve... Påstander kun basert på rykter og hear-say, uten noe faktisk evidens.

A- og B-linjen

Et annet moment som taler for zoonose, er at det er funnet to ulike linjer av SARS2 i de aller første smittetilfellene i Wuhan: A-linjen og B-linjen.

Jeg skriver mer om dette i tidligere bloggposter, men kort sagt så fant man begge virusvariantene i smittede, men omtrent dobbelt så mange tilfeller av B-linjen som A-linjen i de tidligste covid-pasientene.

Det tyder på at det må ha vært to "spillovers", altså at viruset må ha hoppet fra dyr til mennesker to ganger. En gang med A-varianten og en gang med B-varianten. Og siden det var mange flere tilfeller av B-linjen, kan det tyde på at den hoppet over på mennesker først, siden den rakk å spre seg mer i befolkningen, selv om A-linjen genetisk sett er "eldre" enn B.

Det er et vektig argument for zoonose, fordi hvis SARS2 har vært i dyr på Huanan våtmarked, f.eks. i mårhunder eller sivetter som vi vet ble solgt ulovlig der, så kan det ha mutert til (minst) to ulike virusvarianter i dyrene. Så ble et menneske smittet av B-linjen, og noen dager senere ble noen andre smittet med A-linjen.

I et lablekkasje-scenario er de to linjene vanskelige å forklare. Det måtte i så fall ha betydd at de hadde to ulike varianter av viruset i laboratoriet, og at det skjedde to smitteuhell der, hvor en ansatt ble smittet med A-linjen og en med B-linjen. Så må de begge ha dratt til våtmarkedet, en halvtimes kjøring unna, og smittet andre mennesker kun der, helt uten å ha smittet familier, venner, kollegaer eller noen andre i Wuhan.

Det er usedvanlig lite sannsynlig. Derfor er det viktig for lablekkasje-tilhengerne å så tvil om disse to linjene, og ikke minst at begge linjene er funnet rett ved og i våtmarkedet.

Bratlie skriver derfor følgende:

De ulike viruslinjene stammer sannsynligvis fra én enkelt smittehendelse – ikke to. Blant annet er det funnet virus som er en «mellomting» av linje A og linje B, noe som tyder på at B er en direkte etterkommer av A og ikke tilhører en annen gren i slektstreet.

Som kilde viser hun til denne studien. Men i senere tid er konklusjonene der stilt under sterk tvil.

I en fersk artikkel fra 2025 skriver Pekar et al:

Early SARS-CoV-2 genomic diversity has been classified into two distinct viral lineages, denoted “A” and “B,” which we hypothesized were separately introduced into humans. Recently published data contain two genomes with a haplotype suggested to be an evolutionary intermediate to these two lineages, known as “T/T.” We used a phylodynamic approach to analyze SARS-CoV-2 genomes from early 2020 to determine whether these two T/T genomes represent an evolutionarily intermediate haplotype between lineages A and B, or if they are a later descendent of either of these two lineages. We find that these two recently published T/T genomes do not represent an evolutionarily intermediate haplotype and were, instead, derived from either lineage A or lineage B.

Denne T/T-linjen som er foreslått som en "mellomting" av A og B, ser ikke ut til å ha eksistert i den første fasen av pandemien, og er basert på virus samlet inn to måneder etter smitteutbruddet ved våtmarkedet.

Det er også ganske sikkert at B-linjen sirkulerte i befolkningen før A-linjen, og siden A-linjen er genetisk eldre enn B-linjen er det derfor lite sannsynlig at den senere T/T-linjen evolverte fra A og senere ble til B.

Denne "mellomformen" ser altså ut til å ha kommet fra enten A- eller B-linjen og evolvert separat, men ikke være en faktisk "mellomting" som demonstrerer at A ble til B via T/T.

Her er Bratlie igjen helt ute av takt med den generelle vitenskapelige forståelsen av evolusjonen til SARS2, men ettersom denne hypotetiske "mellomformen" svekker zoonose-hypotesen, klamrer hun seg til den uten å nevne noe av kritikken mot den i boken.

Og igjen er det verdt å minne på at en slik mellomform ikke er noe støtte til lablekkasje-hypotesen. Hvis den var riktig, så svekker den kanskje et av mange sentrale argumenter for zoonose, men styrker ikke lablekkasje-hypotesen av den grunn.

Det blir bare atter et eksempel på cherry-picking av evidens, hvor studier som taler for tas med, mens studier som taler mot ikke nevnes, for å skape et inntrykk av at lablekkasje er sannsynlig.

Et annet av de sentrale argumentene for zoonose er spredningsmønsteret til SARS2 i starten av pandemien. Alle gode analyser som er gjort viser at spredningen startet fra våtmarkedet, og beveget seg utover fra dette episenteret dess lenger tid det gikk.

Se gjerne også tidligere bloggposter for mer detaljer om dette.

De viktigste studiene her er Worobey et al sin studie "The Huanan Seafood Wholesale Market in Wuhan was the early epicenter of the COVID-19 pandemic" fra 2022 som jeg skrev om i tidligere bloggpost, og Crits-Christoph et al sin studie "Genetic tracing of market wildlife and viruses at the epicenter of the COVID-19 pandemic" fra 2024.

Disse ødelegger mye for Bratlie, så hun gjør alt hun kan for å så tvil om dem.

I Worobey-studien fant de flere interessante ting da de analyserte miljøprøver fra våtmarkedet tatt like etter at det ble stengt 1. januar 2020. Husk at våtmarkedet er omtrent på størrelse med en fotballbane, og delt i to deler med en vei mellom.

Her er noen av hovedpunktene fra studiene:

• De fant flest positive prøver med SARS2-viruset, dvs prøver tatt av maskiner, bur, gulv, dreneringskanaler/-rør, vegger osv i våtmarkedet, akkurat der de mest aktuelle smittebærende dyrene ble holdt fanget, i det sørvestre hjørnet av markedet. Dess lenger bort fra dette området man kommer, dess færre positive prøver.
• Man fant både DNA fra mårhunder og SARS2 i de samme prøvene, noe som viser at dyrene har vært akkurat der det var smitte.
• Når smittetilfeller med kobling til våtmarkedet ble kartlagt, fant man samme mønster. Det var flest smittede personer på vestsiden av markedet.
• Når man analyserer smittetilfeller i Wuhan, ser man flest tilfeller nær markedet i starten, og så sprer det seg gradvis utover. Dette gjelder både når man ser på tilfeller med en kjent kobling til markedet, altså noen som jobbet der eller hadde besøkt markedet nylig, og tilfeller uten en slik kobling. Det at også de som ikke har noen kobling til markedet oftest bodde nær markedet, tyder på at funnene ikke skyldes at man i større grad testet folk fra markedet mer enn andre.
• Når de analyserte data fra dødsregistre og analyserte overdødelighet, så de at dødsfall registrert med en "mystisk influensa" i desember 2019 var knyttet tett til våtmarkedet.
• Data fra mobilappen Weibo viste at søk etter symptomer som hoste, diaré osv i større grad kom fra brukere nær markedet, enn andre steder i Wuhan.
• Da man i senere tid fikk tak i blodprøver fra sykehus i Kina og analyserte disse, fant man også at det var flest positive prøver fra sykehus nært markedet.
• Det samme gjaldt når man analyserte smitte hos helsearbeidere. De var flest av disse på sykehus nær våtmarkedet i starten av pandemien.
• Man finner både A- og B-linjen på våtmarkedet.
• Genetiske analyser viser liten genetisk variasjon i prøvene funnet på markedet, sammenlignet med prøver tatt i mennesker senere, noe som tyder på at utbruddet startet her.
• Det ble funnet SARS2 i alle prøvene tatt der de mest sannsynlige mellomvertene, dvs mårhunder, sivetter osv, befant seg, og det var også menneskelig DNA i noen av de samme prøvene.

Ingen av disse analysene finner at WIV, som ligger rundt 15-20 km unna, på den andre siden av den store Yangtze-elven, kan ha vært episenteret. Og ingen av de genetiske analysene peker i retning av et annet episenter enn våtmarkedet.

Året før Critz-Christoph et al publiserte sin studie, publiserte kinesiske forskere en tilsvarende studie, "Surveillance of SARS-CoV-2 at the Huanan Seafood Market", av Liu et al. Denne baserer seg på de samme prøvene som ble tatt inne på våtmarkedet, men hevder at DNA i prøvene kommer fra mennesker, ikke fra dyr som mårhund osv.

Bratlie velger å vektlegge denne studien, som passer bedre med hennes narrativ, selv om det er tungtveiende grunner til å mene at den nyere studien fra 2024 er en mer rigid og grundig analyse.

Da Kristian Andersen var i Oslo høsten 2024 og holdt foredrag, spurte Bratlie ham om denne studien, og han svarte følgende:

To the Liu et al. that largely they agree with us. They don't do these types of analyses. They just keep it open and saying like, well, initially they said it's all human, but clearly it's not all human reads, right? And then they can conclude that based on their opinions that, well, maybe it's the market, maybe it's something else. 

Probably it's not even China. I disagree with those conclusions. I think our analyses are better. I think our analyses are different because they address different questions. For example, clustering inside the market itself, which they don't address. 

So that's why our conclusions are different. It's their data set largely, not all of it, but most of it is. They also don't do the timing at the market versus the timing outside the market, which I think is an important data point too.

Kritikken av Worobey og co

Men kritikere som Bratlie viser da til andre studier som har kritisert Worobey et al for sine analyser og som mener at disse er feil. La oss se litt nærmere på de Bratlie oppgir i referanselisten sin.

En av dem er denne studien, "Assessing the emergence time of SARS-CoV-2 zoonotic spillover" av Samson et al, som kort sagt mener at basert på virusets molekylære klokke må den første smitten fra dyr til menneske ha skjedd mellom august og oktober 2019. Men ved å analysere hele virusgenomet kan det ha skjedd så sent som november 2019.

Å trekke frem denne studien er igjen cherry-picking, fordi de aller fleste andre analyser finner at "spillover" må ha skjedd i perioden oktober-desember, med november som et "midtpunkt". Altså helt i tråd med den allment aksepterte tidslinjen.

Det er ikke slik at Worobery og co er alene i sine konklusjoner, slik Bratlie ynder å fremstille det.

I tillegg er det kun november som passer med epidemiologiske data, altså spredningen av smitte i mennesker. En "spillover" fra dyr til menneske tidligere enn dette ville også gitt mange flere smittetilfeller i desember enn det vi i praksis så.

Ikke minst så baserer faktisk Samson-studien seg på zoonose-hypotesen, så det er litt rart at Bratlie kun velger å bruke den som evidens for en tidligere start på pandemien, uten å nevne at den samtidig undergraver hennes lablekkasje-hypotese.

Her er det samtidig viktig å nevne at ingen tilhengere av zoonose-hypotesen bestrider at det kan ha vært, ja, mest sannsynlig var, flere tidligere spillovers fra dyr til mennesker. Og kanskje også andre veien. Det er sannsynlig at bønder på gårder hvor dyrene som ble solgt på markedet ble fanget og samlet inn, kan ha blitt smittet av SARS2 tidligere. Men viruset spredte seg ikke videre fordi de ikke omgås så mye folk. Det krever gjerne en ganske tett befolket millionby for å starte en pandemi, ikke en familie som bor på en gård ute på landet.

Det kan som sagt også forklare at det kan ha vært smitte i andre land tidligere å høsten, men uten at det startet noen epidemier.

Bratlie oppgir også denne studien, "An Evolutionary Portrait of the Progenitor SARS-CoV-2 and Its Dominant Offshoots in COVID-19 Pandemic" av Kumar et al som evidens mot det offisielle narrativet. Noe som er rart da denne studien konkluderer med at det ikke finnes noen prøver fra før 2020 som inneholder virus som kan ha vært forløperen til SARS-CoV-2.

Studien avviser således ideen om at SARS2 smittet i mennesker lenge før utbruddet i november 2019.

Deretter trekker hun frem Pekar et al's 2021-studie "Timing the SARS-CoV-2 index case in Hubei province" som plasserer første smittetilfelle et sted fra midten av oktober til midten av november, kanskje så sent som 17. november 2019. Den plasserer starten litt tidligere enn det man i dag tror, men er ikke i direkte konflikt med den rådende ideen om en start i siste halvdel av november.

Hun referer også til denne studien, "Dating first cases of COVID-19" av Roberts et al fra 2021, som egentlig bare sier det samme som den forrige studien, men denne gang basert på rapporterte smittetilfeller, og analyser basert på dem.

Viktigst for Bratlie er kanskje denne studien, "Statistics did not prove that the Huanan Seafood Wholesale Market was the early epicentre of the COVID-19 pandemic" av Stoyan et al, som Bratlie mener motbeviser ideen om at våtmarkedet var episenteret.

Stoyan og co mener at de statistiske analysene utført av Worobey et al er feil og at basert på deres analyser kan episenter like gjerne ha vært en togstasjon eller et kjøpesenter i nærheten. Argumentet deres er ikke at noen av disse stedene faktisk var stedet smitten startet, men at de statistisk sett er like sannsynlig rent geografisk.

Problemet med denne kritikken er at Worobey og co la til grunn mange ulike linjer av evidens, ikke bare miljøprøvene fra våtmarkedet eller data fra de første smittetilfellene. Som tidligere nevnt så de også på overdødelighet, smittet helsepersonell, mobildata, smittede uten kobling til våtmarkedet osv, og alle peker mot våtmarkedet som episenter.

Og selv om de fjernet alle tilfeller som lå nært til våtmarkedet, hele to av tre av de tidlige smittetilfellene, og analyserte kun disse "fjerne" tilfellene, pekte resultatet likevel mot våtmarkedet.

Her bør det også nevnes at blant de tidligste tilfellene så var alle prøvene fra sykehus på den siden av elven som våtmarkedet ligger. Ikke et eneste tilfelle kommer fra sykehus på WIV-siden av elven. Det virker rart hvis laboratoriet virkelig skulle være episenter for smitten...

Stoyan og co sin kritikk viser at episenter kan ha vært et sted nær våtmarkedet, fra 1-3 km fra markedet. Med andre ord, selv om deres kritikk er korrekt, så plasserer det episenteret vesentlig nærmere våtmarkedet enn WIV, som tross alt ligger rundt 15-20 km unna.

En senere analyse av Débarre/Worobey, basert på Stoyans metoder, viser at episenteret kan ha vært parkeringsplassen utenfor våtmarkedet. Igjen, poenget er ikke at de tror smitten startet på en parkeringsplass, men å vise at den statistiske analysen Stoyan har brukt like gjerne kan peke mot våtmarkedet den også.

I tillegg lener Bratlie seg til kritikken mot Worobey-studien fra Weissman, "Proximity ascertainment bias in early COVID case locations" fra 2024. Denne artikkelen fokuserer på de tidlige smittetilfellene, og hevder den ikke nødvendigvis peker mot våtmarkedet som episenter. Han mener det skyldes at man i større grad analyserte tidlige smittetilfeller knyttet til markedet, fordi man tidlig mente markedet var stedet smitten kom fra.

Problemet med dette er igjen at også andre typer data støtter hypotesen om at våtmarkedet var episenteret, i tillegg til miljøprøvene som peker mot mest smitte der de aktuelle dyrene befant seg.

Weissmans kritikk baserer seg på hypotesen om at smittetilfeller uten noen kjent kobling til markedet burde vært lenger borte fra markedet enn tilfellene med kjent kobling til markedet. Men Worobey et al fant altså det motsatte, noe de tvert imot mener styrker hypotesen om våtmarkedet som episenter.

Worobey og Débarre mener dette skyldes at de som jobbet på våtmarkedet ofte hadde lengre reisevei, mens de som var smittet nær markedet uten kjent tilknytning til markedet, bodde nær markedet. Det er tross alt lite sannsynlig at de fleste som jobber på et slikt marked også bor like ved siden av arbeidsstedet sitt. Mens de som ikke er knyttet til markedet smittes derimot av folk som besøker markedet rett og slett fordi de tilfeldigvis bor rett ved.

Nyere data om smittetilfeller fra kinesiske myndigheter, hvor koblingene mot våtmarkedet er fjernet som inklusjonskriterie, viser samme mønster. Noe som sagt også analysene hvor de fjernet alle tidlige tilfeller nær markedet også viste.

Med andre ord: Kritikken Bratlie legger frem mot hypotesen om våtmarkedet som episenter, er svak. Den er basert på studier som på ingen som helst måte fjerner våtmarkedet som et høyst plausibelt episenter basert på rent geografiske analyser, og som bekrefter at våtmarkedet er mer sannsynlig enn f.eks. WIV.

Studiene hun viser til kritiserer også bare et par isolerte statistiske analyser, noe som ignorerer at sprednings-studiene brukte mange ulike analyser som alle pekte på det samme. I tillegg har man altså bevis for at plausible mellomverter fantes på våtmarkedet, og at miljøprøver der viser et spredningsmønster som stemmer overens med hypotesen om at disse startet pandemien.

I sin kritikk av studien skriver Bratlie også:

Forfatterne hevder at både viruslinje A og viruslinje B ble funnet på markedet, men det er ikke en god gjengivelse av fakta. Det ble funnet spor av linje A på en hanske som var lagt igjen på markedet, ellers var alle miljøprøvene utelukkende positive for den «yngre» linje B. Alle de smittede fra markedet hadde også linje B. Det er ganske sannsynlig at den positive A-prøven er en såkalt kontaminering.

Det får det igjen til å høres ut som at de to linjene som skal demonstrere to separate smitteoverføringer fra dyr til mennesker ikke er troverdig.

Det er riktig at A-linjen kun er funnet på en hanske inne i markedet, og at man kanskje kan argumentere for at dette derfor er kontaminering. Men det Bratlie aldri nevner er at blant de aller første smittetilfellene man kjenner til med A-linjen av viruset, så var disse rett utenfor markedet:

However, the earliest known lineage A genomes have close geographical connections to Huanan Market: one from a patient (age and gender not reported) who stayed in a hotel near Huanan Market in the days before illness onset in December and the other from the 62-year-old husband in cluster 1 who visited Yangchahu Market, just a few blocks north of Huanan Market, and lived just to the south (see the figure). Therefore, if lineage A had a separate animal origin from lineage B, both most likely occurred at Huanan Market, and the association with Yangchahu Market, which does not appear to have sold live mammals, is likely due to community transmission starting in the neighborhoods surrounding Huanan Market.

Det er misvisende å skrive at "alle de smittede fra markedet hadde linje B", når man vet at linje A fantes i smittede rett ved siden av markedet. Det svekker ikke argumentet vesentlig om man ser helt bort fra hansken.

I starten av boken skriver Bratlie en hel del om tidligere lablekkasjer, for å underbygge at slike hendelser slettes ikke er uvanlige. Det er både interessant lesning, og selvsagt en viktig faktor.

Samtidig må man merke seg at i alle disse tidligere lablekkasjene så sporet man sykdommer til et laboratorie fordi smittetilfellene var direkte knyttet til laben. Man kunne se spredning fra laben og utover i befolkningen.

Det så vi altså ikke i Wuhan. Der startet smittet med et helt annet episenter, sannsynligvis Huanan våtmarked.

I tillegg har ingen av de tidligere lablekkasjene vært med et nytt virus, oppbevart eller laget i laboratoriet. Det har vært virus man allerede vet er smittsomme for mennesker.

Ergo er det egentlig veldig få paralleller mellom de historiske lablekkasjene og en påstått lekkasje ved Wuhan som kan ha startet en pandemi med et nytt og tidisligere ukjent virus, og Bratlie skyter seg selv i foten med den argumentasjonen.

Flere av disse hendelsene var også i laboratorier med sikkerhetsnivåene BSL3 og BSL4, som er det høyeste. Men Bratlie retter mye kritikk mot WIV for å ha forsket på koronavirus under BSL2, en lavere grad av sikkerhet.

Hennes egen historiske gjennomgang viser dog at selv med BSL3 og 4 er man ikke sikret mot slike uhell. Og selv om det er bred enighet om at vi må ta sikkerheten ved slik forskning på alvor, og det er rom for forbedringer, så var det ikke nødvendigvis feil å gjøre dette under BSL2.

Det var tross alt forskning på virus man ikke hadde grunn til å tro at var direkte smittsomme for mennesker, og selv meslingviruset, et av de mest smittsomme virusene vi kjenner til, samt rabiesvirus, som er 100% dødelig for mennesker, forskes på under BSL2.

Så kan man diskutere om det er fornuftig eller ei, men det er ikke noe argument for noen konspirasjon at WIV forsket på disse virusene under BSL2.

Manglende sikkerhet ved WIV?

I kapittel 21 argumenterer Bratlie for at det var stor bekymring rundt sikkerheten ved WIV. Hun viser blant annet til en artikkel i The Washington Post i april 2020:

I 2018 sendte representanter fra USAs ambassade i Beijing flere bekymringsmeldinger tilbake til Washington. Selv om laboratoriet var bygget under forutsetning av internasjonalt samarbeid, var det få internasjonale forskere som fikk jobbe der, skrev de. De var særlig bekymret for den kritiske mangelen på tilstrekkelig opplært teknisk personell og forskere som kunne drive høysikkerhetslaboratoriet på en forsvarlig måte.

Diplomatene advarte også om at forskningen på koronavirus, under ledelse av Zhengli Shi, i verste fall kunne utgjøre en fare for en ny SARS-lignende epidemi dersom sikkerheten ikke var tilstrekkelig ivaretatt. De argumenterte for at USA burde gi ytterligere støtte til laboratoriet, ikke bare fordi forskningen var viktig, men også fordi den var risikabel og trengte bedre sikkerhetstiltak. En amerikansk tjenestemann beskrev senere de diplomatiske meldingene som «et varselsskudd» og sa at diplomatene «tryglet folk om å være oppmerksomme på hva som foregikk».

Men dette har senere vist seg å være fullstendig feil!

Avisens rapportering var basert på to "sensitive (men ikke klassifiserte) bekymringsmeldinger", hvorav journalisten bare hadde tilgang til den første. Men innholdet i den andre kjente de til via uttalelser fra en anonym kilde.

Da man senere i juli 2020 fikk tak i det fulle innholdet fra disse "bekymringsmeldingene", viste det seg å ikke være det i det hele tatt.

Det eneste de amerikanske representantene var bekymret over var at WIV trengte mer personell med god sikkerhetstrening og kompetanse. Selv om Washington Post skrev at meldingene inneholdt advarsler om at forskningen der kunne starte en ny pandemi, noe Bratlie gjengir i boken sin ukritisk, så sa meldingene i praksis det motsatte. De skrev at forskningen der var viktig for å forhindre en ny pandemi og for å kunne utvikle viktige vaksiner, så de oppfordret USA om å gi mer økonomisk hjelp til WIV for å sikre dem kompetent personell og utstyr.

Bekymringen var altså at laboratoriene ikke kunne arbeide på full kapasitet, fordi de manglet ressurser. Ikke at det var en overhengende sikkerhetsfare der.

Meldingene argumenterte til og med for at WIV måtte få ebola-virus å forske på, noe som ikke akkurat tyder på at de så på sikkerheten ved WIV som et stort problem.

Washington Post sin versjon var totalt villedende, noe de selv senere innrømte

Tellingly, when the full diplomatic cable referenced by Rogin was released in July, the Post itself concluded, “The full cable does not strengthen the claim that an accident at the lab caused the virus to escape.” Any reading of the cable makes clear it says nothing like Rogin’s interpretation. Instead, it makes clear that a shortage of qualified staff had precluded the lab from operating at full capacity and importing highly contagious diseases.

Dette har vi visst siden sommeren 2020, men Bratlie legger stor vekt på den første, feilaktige versjonen, for å argumentere for at det var høy risiko for lablekkasje ved WIV, noe det altså ikke finnes noe evidens for.

Det eneste andre datapunktet hun har for å gi inntrykk av dårlig sikkerhet ved WIV, er dette:

Sjefen for WIVs BSL-4-lab, Yuan Zhiming, advarte selv gjentatte ganger i årene før pandemien om sikkerhetsutfordringer ved Kinas forskningslaboratorier, inkludert sitt eget, og mente det var behov for mer penger, strengere regler og bedre kontrollsystemer.

Det er riktig, men dette gjaldt altså BSL3 og BSL4-laber, og er således ikke relevant for forskningen som pågikk ved BSL2-laben som er aktuell for denne debatten.

Zhiming advarte heller aldri om noen faktiske uhell, ei heller om noen umiddelbar fare, kun at de trengte mer ressurser for å ivareta høy nok sikkerhet ved de labene som hadde høyest sikkerhetsnivå i hele Kina - ikke noe relatert til WIV spesifikt.

Så begge de to datapunktene Bratlie presenterer oss for å underbygge ideen om at en lablekkasje ved WIV var høyst sannsynlig faretruende dårlig sikkerhet, og at mange hadde advart om dette tidligere, viser seg å være feil.

Og vi har visst det var feil i mange år, men Bratlie unnlater å fortelle leserne det, fordi dette punktet er så viktig for at noen skal kjøpe hennes narrativ. Men når vi ser at sikkerheten ved WIV ikke var dårlig, synker sannsynligheten for en faktisk lablekkasje betydelig.

Amerikansk etterretning skriver også:

Before the pandemic, the WIV had been working to improve at least some biosafety conditions and training. We do not know of a specific biosafety incident at the WIV that spurred the pandemic and the WIV’s biosafety training appears routine, rather than an emergency response by China’s leadership.

Birger Sørensen

Sigrid Bratlie er også veldig glad i virusforsker Birger Sørensen, som var tidlig ute med å hevde at viruset må ha kommet fra et laboratorie.

Han mente at viruset bar tydelig preg av å ikke være naturlig, at det var en genmodifisert kimær, altså satt sammen fra deler av ulike virus. Dette skriver hun på side 21 i boken.

På side 40-41 skriver hun likevel:

Man kan heller ikke se på genene til viruset om det har vært endret på med genteknologi – særlig ikke med nyere teknologier som genredigering, som gjør det mulig å lage endringer i genene til en hvilken som helst organisme uten at det etterlater spor. SARS-CoV-2, altså viruset som forårsaker covid-19, ser ut som et genetisk puslespill som er satt sammen av biter fra et flaggermusvirus, et pangolinvirus og et furinsete, men bare ved å se på det er det ikke mulig å avgjøre om det er naturen eller et menneske som har puslet det hele sammen. Det er heller ikke mulig å se på viruset om det har tilpasset seg en art gjennom naturlig evolusjon i naturen, eller om det har skjedd gjennom «kunstig evolusjon» i forsøksdyr i et laboratorium.

Så hun roser Sørensen for å ha sett umiddelbart at viruset ikke kunne ha utviklet seg naturlig, men hevder selv at man ikke kan se dette på viruset.

Hun bryr seg altså ikke egentlig om det Birger Sørensen sa var plausibelt, bare at han er på "hennes lag" i denne saken. Det er intellektuelt uredelig. Spesielt når de fleste andre forskere avviste hans analyser.

Det er også litt rart, når vi først snakker om unnlatelsessynder, at hun aldri nevner at Sørensen eksempelvis også mener at omikron-varianten av SARS2 må ha kommet fra en ny lablekkasje. Det var altså to lablekkasjer, i følge han. Tror Bratlie på det også?

Bratlie er tilhenger av vaksiner, men Sørensen har uttalt at han mener mRNA-vaksinene er skadelige og at to doser er farlig.

Og det blir verre. Sørensen var del av en gruppe som satset stort på økonomisk gevinst av å promotere hans alternative covid-vaksine, og drev intens trakassering av forskningsjournalister og forskere for å nå sine mål tidlig i pandemien:

One of the world’s most prestigious general science journals, Nature, was the target of a two-year-long sustained and virulent secret attack by a conspiratorial group of extreme Brexit lobbyists with high-level political, commercial and intelligence connections, according to documents and correspondence examined by Computer Weekly and Byline Times.

The group attempted to have Nature and its staff put under surveillance and investigated by MI5, MI6, the CIA, Mossad, and Japanese and Australian intelligence agencies. They met Cabinet minister Michael Gove and later asked him to arrange phone taps and electronic surveillance. One member of the group led intrusive investigations into the intimate personal life and background circumstances of senior Nature staff the group suspected of “extreme Sinophile views”.

When their campaign flopped and a Covid vaccine promoted by the group failed to reach any form of clinical testing, the group arranged for unfounded accusations against Nature magazines and staff to be published by the Daily Telegraph and on other right wing news sites. They called themselves the “Covid Hunters”. Their allegations against science reporting helped fuel an explosion in “lab leak” claims on right-wing conspiracy sites.

Les resten av den vanvittige historien her:

Top science journal faced secret attacks from Covid conspiracy theory group | Computer Weekly

One of the world’s most prestigious general science journals, was the target of a two-year long sustained and virulent secret attack by a conspiratorial group of extreme Brexit lobbyists with high-level political, commercial and intelligence connections, according to documents and correspondence examined by Computer Weekly and Byline Times. The group attempted to have Nature and its staff put under surveillance and investigated by MI5, MI6, the CIA, Mossad and Japanese and Australian intelligence agencies. They met Cabinet minister Michael Gove and later asked him to arrange phone taps and electronic surveillance. One member of the group led intrusive investigations into the intimate personal life and background circumstances of senior Nature staff the group suspected of “extreme Sinophile views”. When their campaign flopped and a Covid vaccine promoted by the group failed to reach any form of clinical testing, the group arranged for unfounded accusations against Nature magazines and staff to be published by the Daily Telegraph and on other right wing news sites. They called themselves the “Covid Hunters”. Their allegations against science reporting helped fuel an explosion in “lab leak” claims on right-wing conspiracy sites. Pushing their “extraordinary, true story” to a top Hollywood producer during 2020, the group wrote self-adulatory biographies and explained how fate had brought them together (see Box – “Hunter Heroes who became victims”). The movie proposal portrayed them as victims of imagined Chinese-led information operations, aided and abetted by an imagined network of communist fellow travellers in the west. The movie idea “has all the ingredients of a major hit”, they blagged. The producer did not write back. No movie was made. The truth was that their campaign helped flame divisive and damaging rows, potentially hindering international Covid research.

ComputerWeekly.comComputer Weekly and Byline Times Published: 03 Oct 2023 7:00

Synes ikke Bratlie at slike uttalelser, økonomiske insentiver og avskyelige oppførsel svekker hans kredibilitet? Burde hun ikke nevne sånt i boken når hun gir ham så rosende omtale og takker ham for gode samtaler og støtte i skriveprosessen? Når hun fremstiller ham som en martyr som ble latterliggjort helt uten grunn?

Men var det egentlig helt uten grunn om man ser på resten av konteksten?

Et puslespill

Det er heller ikke rart at viruset ser ut som et "puslespill". Det er akkurat det man forventer av denne typen virus.

SARS-CoV-2 er som kjent et koronavirus. Det har vel alle fått med seg. Men det tilhører en undergruppe som kalles betakoronavirus. Og en undergruppe av dem igjen som heter sarbekovirus (SArslignendeBEtaKOronaVIRUS).

En ting vi vet om sarbekorvirus er at de er rekombinante virus. De "formerer" seg ved å mikse sammen deler av genomet med andre virus, som legoklosser.

Det evolverer ikke sakte og gradvis ved små tilfeldige mutasjoner her og der, men bytter derimot ut større "blokker" av genomet gjennom tilfeldig rekombinering av RNAet, mest av alt i "spiken", nettopp der det berømte furinsetet ligger som mange lablekkasjetilhengere ser på som en "smoking gun".

Når man vet alt dette, er det ikke så sikkert at denne pistolen ble avfyrt likevel.

Er ikke også dette noe Bratlie burde ha nevnt i boken? I stedet for trekker hun frem at viruset ser ut som et "puslespill" i håp om at leseren skal tenke at "det høres jo mistenkelig og unaturlig ut", når sannheten er at det er akkurat slik man forventer et sarbekovirus å se ut!

I boken skriver hun også følgende:

At furinsetene i SARS-CoV-2 og ENaC er helt like, er antagelig en viktig årsak til at covid kan gi alvorlige lungesymptomer.

Hvis du vil vite hva ENaC er, kan du lese min forrige bloggpost om temaet, og der forklarer jeg ganske grundig hvorfor det ikke er mistenkelig at ENaC har et furinsete som minner om det man finner i SARS2.

Jeg skriver "minner om", fordi mens Bratlie skriver at de er "helt like", så stemmer ikke det. De er veldig like, men argininet er kodet forskjellig. Det nevner hun ikke, selv om det er ganske sentralt, fordi versjonen i SARS2 finner man i andre koronavirus - men ikke i mennesker, og et tydelig tegn på at furinsetet i SARS2 neppe er "podet inn" i viruset fra menneskelig ENaC.

Slike ubehagelige fakta utelates gjennom hele boken.

Danielle Anderson

Hun nevner heller aldri Danielle Anderson, en australsk forsker som jobbet ved WIV frem til november 2019.

Etter pandemiens utbrudd ble hun intervjuet noen ganger, frem til hun gikk litt under jorden grunnet all hets og trusler hun mottok fra lablekkasjetilhengere.

Anderson har gjentatte ganger sagt at hun aldri så noen syke ansatte ved laboratoriet da hun jobbet der. Hun ble selv testet høsten 2020, før hun skulle få covid-vaksine, og hadde selv ingen antistoffer mot SARS2 i blodet. Hun var altså aldri selv smittet.

Hvis flere av hennes kollegaer ved laben var smittet av et så smittsomt virus, slik Bratlie påstår uten evidens, er det rart hun ikke ble det selv.

Hun forteller også om et svært robust rapporteringssystem ved laben hvor man måtte melde fra hvis man ble syk med symptomer som kunne minne om noe som virusene man jobbet med kunne gi. Ingen slik sykdom eller symptomer ble noensinne innrapportert.

Bratlie nevner heller ikke at det finnes bilder fra sosiale medier av de ansatte ved laben som eksempelvis dro på en konferanse i Singapore sammen i slutten av desember 2019. Ingen der viste tegn på sykdom, det var ikke noe prat eller "sladder" om noen hendelse ved laben, og alt var som normalt.

Det virker rart hvis påstandene til Bratlie om full radiostillhet, veisperringer, lockdown, syke ansatte med mystiske symptomer osv i enten september, oktober eller november - avhengig av hvilken av de mange tidslinjene hennes man velger å forholde seg til.

WIV hadde også besøk av en gruppe studenter tidlig 2020, og la ut bilder av dette. Det virker rart at de skulle invitere masse studenter til laben etter at de visste de hadde spredd smitte av et nytt, farlig virus som de ikke klarte å kontrollere. Men igjen virket alt normalt.

På toppen av det hele var Shi Zhengli selv på en konferanse i Shanghai da hun 30. desember 2019 ble bedt om hjelp fordi myndighetene i Wuhan mente de kunne stå overfor et nytt, ukjent virus. Hvorfor var hun der hvis hun var fullt opptatt med å dekke over en katastrofal smittehendelse på arbeidsplassen sin? Hun dro for øvrig sporenstreks tilbake til WIV for å bidra.

The missing link

Et annet svært sentralt poeng for Bratlie er at man aldri har funnet noen mellomvert for SARS2.

Zoonose-hypotesen baserer seg på at viruset kom fra flaggermus, smittet over i et dyr, en mellomvert, sannnsynligvis mårhund, sivett, bambusrotte eller annen art som vi vet kan smittes av disse virusene, før det hoppet over på mennesker.

Vi har ennå ikke funnet SARS2 i flaggermus, og heller ikke i noen mellomvert. Mistenkelig, i følge Bratlie.

Hun skriver blant annet:

SARS-CoV-2 har ikke blitt funnet i noen av de over 80 000 dyrene som har blitt testet over hele Kina.

Det er riktig. Men det hun selvsagt velger å ikke si noe om er at de 80 000 dyrene som er testet stort sett bare er gårdsdyr som ikke er sannsynlige mellomverter. Det er i beste fall testet bare noen få hundre dyr av de interessante artene.

Det er sannsynligvis aldri testet noen sivetter. Kanskje bare noen titalls mårhunder, og en håndfull andre relevante arter.

Å teste titusenvis av geiter, kyr, griser og høner, er ikke veldig relevant. Det Bratlie burde skrevet, hvis hun ville være ærlig, var at SARS-CoV-2 ikke er funnet i noen av de få hundre (?) dyrene man har testet over hele Kina.

Da blir det plutselig ikke lenger så rart at man ikke har funnet viruset i noen mellomvert.

Dyrene som ble solgt på Huanan våtmarked ble også slaktet og destruert 1. januar 2020 av kinesiske myndigheter, klok av skade etter SARS1. Derfor var det ingen levende dyr å teste der i ettertid. Det fantes noen få døde dyr på kjølelager/frys, og noen andre dyr som gikk løst, men disse testet alle negativt for SARS2, og ingen av dem var mårhund - den mest sannsynlige mellomverten.

Likevel er det kanskje en del som tenker at det virker merkelig at man ikke har funnet viruset i hverken mellomverter eller flaggermus? Men det er ikke så fryktelig rart hvis man har all relevant kontekst, som Bratlie aldri gir oss.

Etter SARS1-utbruddet i 2003 tok det under et år før man fant mellomvertene, bl.a. sivetter og mårhunder, fordi man da hadde dyr å teste. Men etter Wuhan-utbruddet i 2019 ble alle dyr på våtmarkedet slaktet og brent, og de samme mistenkte artene ble også slaktet og fjernet fra de gårdene som leverte dyr til våtmarkedet. Millioner av dyr ble destruert, nettopp fordi kineserne ville forsøke å kvele et potensielt større utbrudd (og kanskje fjerne bevis for at smitten kom fra dem).

Handel med disse dyrene ble forbudt etter SARS1-utbruddet, så leveranse og salg av slike dyr til de fire markedene i Wuhan som solgte dem foregikk illegalt. Kinesiske myndigheter slo derfor hardt ned på dette straks smitten i 2019 ble oppdaget.

Men selv om man fant mellomverten til SARS1 ganske fort, så gikk det fortsatt 15 år før man fant SARS1-viruset i flaggermus i 2017.

Tilsvarende tok det rundt 40 år å finne kilden til Marburg-viruset, og etter flere tiår har man ennå ikke funnet kilden til Ebola-viruset. Så det kan ta veldig lang tid før man finner flaggermus med SARS2, ja, kanskje finner vi det aldri. Og det er ikke mystisk. Det er helt i tråd med hva historien viser med andre virus.

Men Bratlie forteller aldri leserne om dette. Hun ønsker å bygge opp et narrativ hvor det at man aldri har funnet SARS2 i noen mellomverter, på tross av å ha testet titusenvis av dyr uten å finne kilden, er mistenkelig.

Underforstått: Viruset kan ikke ha kommet fra naturen fordi vi har aldri funnet det der.

I en debatt med henne på Facebook i slutten av mai skrev hun blant annet:

Det er ikke påvist noen naturlige virus som har samme sekvens. [...] Og er du enig i at det er litt rart å fastslå at markedet er startstedet når det ikke er funnet et eneste smittet dyr?

Nei, Bratlie. Det er faktisk ikke så rart. Ikke når man er ærlig om dataene.

Her bør det også gjentas at mange hevder det er "merkelig" at SARS2 skulle bryte ut i Wuhan, over 150 mil unna der flaggermusene oppholder seg. Men vi så det samme med SARS1 hvor det var omtrent samme avstand fra der flaggermusene som var kilden til viruset var, og der det første utbruddet kom.

En helt fersk studie har også brukt genetiske analyser for å demonstrere at rent tidsmessig så sammenfaller hypotesen om transport av dyr fra områdene med flaggermus med utbruddet i Wuhan:

The emergence of SARS-CoV in 2002 and SARS-CoV-2 in 2019 led to increased sampling of sarbecoviruses circulating in horseshoe bats. Employing phylogenetic inference while accounting for recombination of bat sarbecoviruses, we find that the closest-inferred bat virus ancestors of SARS-CoV and SARS-CoV-2 existed less than a decade prior to their emergence in humans. Phylogeographic analyses show bat sarbecoviruses traveled at rates approximating their horseshoe bat hosts and circulated in Asia for millennia. We find that the direct ancestors of SARS-CoV and SARS-CoV-2 are unlikely to have reached their respective sites of emergence via dispersal in the bat reservoir alone, supporting interactions with intermediate hosts through wildlife trade playing a role in zoonotic spillover. These results can guide future sampling efforts and demonstrate that viral genomic regions extremely closely related to SARS-CoV and SARS-CoV-2 were circulating in horseshoe bats, confirming their importance as the reservoir species for SARS viruses.

Et annet poeng Bratlie nevner et par ganger er at det er mistenkelig at SARS2 skulle smitte mennesker så fort hvis de ikke var "designet" for akkurat det. Men igjen utelater hun fakta.

Hun nevner for eksempel ikke at H1N1-viruset som ga oss svineinfluensapandemien i 2009 også smittet mennesker veldig effektivt med en gang det hoppet fra gris til mennesker. Det trengte ikke en lengre periode med tilpasninger i mennesker før det tok av.

Hun nevner heller ikke at SARS2 er et "generalistvirus", som vi vet kan smitte over 40 ulike arter. Som jeg skrev i tidligere bloggpost så vet vi at viruset kan overleve i f.eks. hjortestammer kun ved å smitte mellom dyrene, uten at det krever noe menneskelig reservoar eller katalysator.

At viruset smittet fort i mennesker fra starten av, trenger heller ikke en gang være korrekt. Vi vet eksempelvis at viruset faktisk evolverte ganske fort først etter at det hoppet over i mennesker. Man finner mutasjoner som gjorde viruset mer smittsom allerede tidlig 2020, noe som tyder på at det slettes ikke var optimalisert for menneskelig smitte fra starten av. Senere fikk fikk vi også den mer smittsomme omikron-varianten, og i 2025 står vi ovenfor enda en ny og kanskje mer smittsom variant.

Og igjen så slår dette argumentet i hjel alle bok-sidene hvor Bratlie skriver om at viruset faktisk fantes i mennesker i mange måneder før man oppdaget det i desember 2019. Hvis hun virkelig tror på det, så betyr jo det at viruset kan ha smittet mennesker svært mange ganger tidligere, men ikke vært godt nok tilpasset til å kunne skape noen epidemi, og enda mindre en pandemi.

Først etter å ha evolvert over mange måneder i mellomverter og mennesker, hvor smitten kanskje hoppet frem og tilbake flere ganger, fikk vi en variant som smittet godt nok i mennesker til at pandemien ble startet.

Med andre ord: Argumentet hennes er ikke noen støtte for lablekkasje. Både fordi det ser ut til å være feil, men også fordi at om det er korrekt så styrker det bare zoonose-/evolusjon-hypotesen.

Superspreder-hendelse?

En mellomversjon som kan forklare at våtmarkedet var pandemiens episenter, men som likevel ikke utelukker lablekkasje, er om våtmarkedet var en superspreder-hendelse. Altså at viruset ikke kom fra dyr der, men at mennesker med covid, kanskje smittede ansatte fra Wuhan-laben, besøkte våtmarkedet og startet en eksplosjon av smitte.

Det kan i så fall forklare hvorfor vi først så smitte der, selv om det egentlig kom fra WIV.

Bratlie tror selv dette er sannsynlig, og tar det med som et sentralt punkt i sin personlige covid-teori mot slutten av boken. Men det er veldig mye som taler mot dette, og som Bratlie aldri nevner.

Vi kjenner for eksempel R0-tallet for smitten inne i våtmarkedet. Den viste at smitten doblet seg hver 3.-4. dag inne på våtmarkedet. Men vi finner nøyaktig den samme doblingsraten i smittetilfellene utenfor markedet. Ergo er det ikke noe som tyder på at den var noen eksplosiv vekst av smitte inne på markedet.

Ingen superspreder-hendelse der, altså.

I tillegg, og som jeg skrev en del om i tidligere bloggpost, er det usannsynlig at våtmarkedet, av alle steder, skulle være åsted for en slik superspreder-hendelse.

Våtmarkedet er ikke veldig stort. Det er identifisert mer enn 1500 knutepunkter i Wuhan som er mer tett befolket og har flere besøkende hver dag, f.eks. togstasjoner, konserthaller, supermarkeder, kjøpesentre osv. Det er lite sannsynlig at hvis en smittet person fra f.eks. WIV gikk rundt i Wuhan, så skulle det være akkurat på våtmarkedet at en slik superspreder-hendelse skjedde. Det ville heller ha skjedd et sted med flere mennesker samlet.

Men kun våtmarkedet hadde dyrene som var opphavet til viruset, og derfor startet pandemien der, heller enn på en togstasjon eller et større marked uten de aktuelle dyrene.

I miljøprøvene fant man for øvrig bare én eneste prøve som inneholdt influensavirus. Og dette var influensasesong.

Hvis våtmarkedet la til rette for en superspreder-hendelse, så ville også influensa har spredd seg tilsvarende der. Men det ser man ikke. Det er kun SARS2 som sprer seg, ganske sakte og rolig, fra det sørvestre-hjørnet med dyrene og utover. Først på vestsiden av veien, og etterhvert over til østsiden.

Men ingen influensaspredning. Det var ingen superspreder-hendelse.

Mojiang-gruven og hendelsen i 2012

Bratlie gjør et stort poeng av noe som lablekkasje-tilhengerne elsker å konspirere rundt, nemlig da viruset RaTG13 ble funnet. Det er en sentral del av hennes egen fremlagte hypotese om opphavet til pandemien.

I 2012 var det nemlig noen gruvearbeidere ved Mojiang-gruven som plutselig ble syke, og noen døde. Forskere fra WIV dro dit i 2012/2013 og samlet inn prøver fra flaggermus i gruven.

Bratlie skriver tidlig i boken at da hun først hørte om dette, begynte hun virkelig å stille spørsmål ved zoonose-hypotesen:

I samlingen var blant annet viruset som kort tid etter pandemiens frembrudd ble erklært som covid-virusets nærmeste kjente slektning – RaTG13. Men koblingen til gruven og dødsfallene hadde de ikke fortalt verden om. Hvorfor ikke? Og hvordan kom covid-viruset seg til Wuhan, en by langt unna områdene der slike flaggermusvirus kommer fra – uten å etterlate seg noen spor på veien? Saken var lang, grundig og godt belagt med kilder, og spørsmålet forfatterne stilte, fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg: Hva om covid hadde sluppet ut av laboratoriet til disse forskerne i Wuhan og ikke kom fra naturen?

En av virusprøvene forskerne fant fra flaggermus i Mojiang-gruven, ble analysert og katalogisert som BtCov/4991. Etter at pandemien brøt ut i 2020 gikk Shi Zhengli gjennom virusene de hadde i WIV og fant at dette viruset var det nærmeste de kom SARS2.

I debatten jeg hadde med Bratlie på filosofifestivalen i Stavanger nevner hun igjen dette som mistenkelig. Hun mener at det er sannsynlig at lablekkasjen startet med at et virus de fant i Mojiang-gruven i 2012, og senere gjorde farligere med GoF ved å sette inn et furinsete, som ved et uhell smittet en lab-ansatt og startet pandemien.

Men det gir overhodet ingen mening, og det er rart Bratlie aldri ser ut til å ha tenkt særlig nøye gjennom sitt egen, helt sentrale teori om opphavet til SARS2.

Husk at viruset i Mojiang-gruven drepte omtrent halvparten av gruvearbeiderne som ble syke. En dødelighet på rundt 50%, basert på smittetilfellene vi kjenner til.

Hvorfor i all verden skulle man da trenge å bruke GoF for å undersøke om man kunne gjøre et slikt koronavirus smittsomt i mennesker, når det allerede beviselig var både smittsomt og dødelig?

Det kunne rimt med scenarioet om at forskerne fant RaTG13, hadde virus oppbevart i laben i 6 år, før en ansatt tilfeldigvis ble smittet. Det er noe mer plausibelt. Men vi vet at SARS2 ikke er RaTG13. Så kanskje det heller var et annet av virusene de fant i gruven? Men hvis dette scenarioet utspilte seg, slår det bena under all hennes argumentasjon, som tross alt tar opp store deler av boken, om GoF og tildekking av ulovlig forsking osv.

Da blir over halve boken hennes overflødig. Ingenting av dette henger på greip.

Det er også viktig å huske på at når man oppbevarer virus over lang tid, så blir de effektiv "drept" og lagret i en væskeløsning. Ergo kan de ikke lenger smitte noen mange år senere.

Og hvordan kan det ha seg at et virus de fant i 2012 som var mer likt SARS2 enn RaTG13 aldri noensinne ble inkludert i noen av artiklene de publiserte med oversikt over virusene de hadde, lenge før de noensinne visste at det i fremtiden kom til å føre til en pandemi og et ekstremt kritisk søkelys på laben?

Bratlie fremstiller det som mistenkelig at viruset først ble katalogisert som BtCov/4991, men senere, etter at genomsekvensen ble publisert i 2020, plutselig het RaTG13.

Årsaken er, som Zhengli har forklart, at BtCov/4991 var katalognavnet på virusprøven, mens RaTG13 er navnet på selve viruset. Ra står for Rhinolophus affinis, altså typen virus, TG står for Tongguan, stedet viruset ble samlet inn, og 13 for 2013, året det ble samlet inn.

Det samme gjelder jo SARS-CoV-2, som ble kalt 2019-nCoV før det fikk sitt endelige navn.

Og igjen: Det finnes overhodet ingen evidens for at forskerne ved WIV noensinne samlet inn et virus fra Mojiang-gruven som er likt nok SARS2 til å ha kunnet blitt omformet til covid-viruset.

Senere tester av gruvearbeiderne fant ingen antistoffer mot SARS-CoV-2, og Zhengli hevder de mest sannsynlig ble syke av en soppinfeksjon i lungene, fra muggsopp som vi vet var i gruvene. Det var også medisiner mot slik soppinfeksjon som gjorde de som overlevde friske igjen, og mer grundige analyser av tilfellene peker ikke i retning av SARS2. Et ikke ubetydelig moment som aldri nevnes av Bratlie.

Bratlie viser til en masteroppgave som hevder at gruvearbeiderne testet positivt for et SARS-CoV-lignende virus. Men det er ikke så rart når vi vet at det er ganske utbredt med antistoffer mot slike virus hos mange kinesere som bor nær eller jobber i gruver med flaggermus. Det er altså ikke noe god evidens for at de faktisk hadde SARS-CoV-2.

Dette føyer seg bare inn i rekken av en helt håpløs argumentasjon som sier at hvis de hadde et slikt virus, og hvis de drev med Gain of Function-forskning ved WIV, og hvis viruset smittet en ansatt, og hvis den ansatte smittet andre i en superspreder-hendelse ved våtmarkedet (men ingen andre mennesker noe sted), da er lablekkasje plausibelt.

Problemet er at alle disse antagelsene enten mangler evidens, eller beviselig ikke stemmer. Argumentasjon faller i grus straks man faktisk pirker litt i den med fakta.

Furinsetet

La oss også se litt mer på dette furinsetet, som jo er mye av kjernen i hele kontroversen. Hvordan kunne SARS2 ha et slikt furinsete som var så viktig for menneskelig smitte, når ingen andre sarbekovirus har det?

Vel, for det første vet vi jo ikke det. Vi har identifisert bare rundt 1500 sarbekovirus i naturen, og av dem ligner 26 ganske mye på SARS2. Men det finnes garantert tusenvis av andre der ute som ikke er funnet ennå, og en eller flere av dem kan ha et furinsete, slik veldig mange andre koronavirus har.

Her er det nyttig å nevne at i flaggermus finnes koronavirus i mage-/tarmsystemet. Det er i avføringen eller spyttet til flaggermus man samler inn prøvene fra, fordi det er der viruset finnes. I magen har ikke virusene noe nytte av et furinsete, så i en forløper til SARS2 i flaggermus vil man ikke finne dette. RaTG13 fra Mojiang-gruven hadde heller ikke det.

Det er først når man skal infisere lungeceller at et furinsete er nyttig. Derfor vil dette først dukke opp i virus når viruset hopper fra flaggermus over i et pattedyr som f.eks. en mårhund, sivett eller et menneske. Og dette er ikke ukjent i naturen.

Vi har tidligere nevnt SARS1-utbruddet i Kina i 2002/2003, forårsaket av viruset SARS-CoV. Men vi hadde også et utbrudd av et lignende virus i Saudi Arabia i 2012, det som ble hetende MERS-CoV, også et koronavirus ganske nært beslektet med SARS. Dette fant man også ut at kom fra flaggermus, som smittet kameler/dromedarer, som igjen smittet mennesker.

Furinsetet fantes ikke i viruset da det var i flaggermus, i viruset BatCov-HKU4. Først da det smittet over på kamelene ble furinsetet nyttig, og gjennom tilfeldig rekombinasjon dukket det opp i noen virus som hadde en evolusjonær fordel av dette slik at det etterhvert ble rådende i MERS-viruset.

Med andre ord: Vi har allerede sett dette skje før. Et koronavirus uten furinsete finnes i flaggermus. Det hopper over i en mellomvert hvor det utvikles et furinsete, som da gjør det smittsomt også for mennesker.

Dette er hva vi tror har skjedd med SARS-CoV-2, og det har historisk presedens.

Naturlig opphav

Vi vet også at to av faktorene som er nyttige for at viruset skal bli smittsomt i mennesker, furinsetet (FCS) og et reseptorbindingsdomene (RBD) på tuppen av spike-proteinet, allerede finnes i naturen.

Andre koronavirus har FCS, blant annet Bat-CoV-CD35, som er det som ligner mest på SARS2 sitt furinsete, selv om viruset som helhet er mer ulikt SARS2 enn RaTG13 og BANAL-20-52. Og vi har allerede funnet virus i pangoliner med et tilnærmet identisk (>99%) RBD som i SARS2.

Flere av sarbekovirusene vi kjenner har en RBD som lett binder seg til ACE2-reseptoren, som er kritisk for effektiv smitte i mennesker.

I tillegg har vi altså historisk presedens for at slik rekombinering kan skje for å skape et smittsomt virus for mennesker. Bat-CoV-CD35 og MERS-CoV viser at furinseter kan oppstå naturlig i koronavirus. Ergo er ikke argumentet om at "dette kunne aldri ha oppstått naturlig" veldig godt, selv om det er et underliggende premiss for lablekkasje-hypotesen.

Og det er også nettopp disse faktorene som gjorde at de sentrale forskerne i februar 2020 gikk fra å tenke at lablekkasje var veldig plausibelt, til å innse at: Hey, alt dette har vi jo sett før, ergo bør vi kanskje ikke anklage kineserne for en lablekkasje uten et fnugg av evidens når vi ser at dette også kunne skjedd helt naturlig.

Vi vet også at hos bønder som bor nær flaggermusgrottene i Kina har noen målinger vist at kanskje 3% av innbyggere i nærliggende landsbyer har det, og det er estimert at kanskje 70 000 kinesere smittes med slike flaggermus-virus hvert år. Ergo er det tydelig at disse virusene kontinuerlig smitter over i mennesker, men i en variant som ikke er godt nok tilpasset til å skape en smittekjede fra menneske til menneske.

Paradokset med hele debatten er også at det minner om "the Texas sharp shooter fallacy". Altså å skyte mot en låvevegg, og så tegne blinken rundt kulehullet etterpå, og hevde man er skarpskytter. Det minner også om kreasjonistargumentet om at Gud må ha skapt alt, fordi jordkloden er for godt tilpasset liv til at det kunne skjedd tilfeldig.

Vi fikk en pandemi i 2020. Det skyldtes et koronavirus med et furinsete. Derfor synes vi furinsetet er interessant - og for noen - mistenkelig. Hadde det ikke blitt en pandemi, ville ingen ha brydd seg om et slikt virus.

Det skjer milliarder av rekombineringer i virus hver eneste dag, men nesten ingen av dem fører til et virus som er mer smittsomt i mennesker. Derfor tenker vi ikke på dem. Men straks det tilfeldigvis skjer, og vi får en pandemi, blir det plutselig mistenkelig at et virus skulle ha et slikt furinsete.

Det er rett og slett intellektuell latskap på ungjordkreasjonismenivå.

Bratlie er molekylærbiolog, og har tidligere sagt at den viktigste årsaken til at hun nå tror lablekkasje er mest sannsynlig opphav til SARS2 ikke så mye er det vitenskapelige, men derimot alt det mistenkelige som de sentrale forskerne befattet seg med i starten av pandemien. Og dette er noe av det hun skriver mest om i boken.

Det handler om lekkede eposter, lekkede samtaler på Slack, og ting som er kommet frem under høringene i 2023.

Det rare for meg er at hun synes det er så uhyre mistenkelig og rart at enkelte av de sentrale aktørene skriver i eposter at de velger å bruke privat epost, samt slette eposter fortløpende, for å unngå at journalister og andre skal kunne få tak i samtalene gjennom en Freedom Of Information Act (FOIA)-forespørsel.

Dette er noe av det hun bruker mest tid i boken på å systematisk gjennomgå eksempler på, og fremstiller det som et ganske klart bevis på at de hadde noe å skjule.

For meg fremstår dette bare som eksepsjonelt historieløst av henne. Der Bratlie leser det som ondsinnede dekkoperasjoner, altså konspirasjoner, leser jeg det som helt forståelig hvis man har en grunnleggende kjennskap til forskningshistorie og menneskelig psykologi.

Man skal ikke ha lest så mye om tidligere kontroversielle saker som klimadebatten, GMO-kontroversene eller vaksinedebatten før man forstå hvorfor disse personene ikke er så komfortable med å ha interne samtaler lekket. Gang på gang har vi sett at FOIA brukes som et våpen av konspirasjonsteoretikere. De krever å få hentet ut epost- og chatlogger, som de deretter saumfarer og plukker ut løsrevne setninger og meldinger som tatt ut av kontekst kan virke mistenkelige.

Special interests are increasingly using broad open records requests to intimidate scientists, and researchers and universities need to be prepared to respond to these demands, according to a new report that comes as the debate over transparency heats up in Congress.

The report, “Freedom to Bully: How Laws Intended to Free Information Are Used to Harass Researchers,” issued by the Union of Concerned Scientists (UCS), finds that the practice of using open records requests to intimidate scientists emerged with the growing use of electronic communication over the past 2 decades.

De sentrale forskerne og aktørene i denne saken visste selvsagt dette. De har sett hvordan forskerkollegaer tidligere har fått livene sine rasert etter at konspirasjonsteoretikere har klart å urettvist fremstille dem som ondsinnede vitenskapsmenn som forsøker å lure verden.

De vet at kollegiale samtaler på chat og epost lett kan vris og vrenges til å virke "skumle" hvis man ikke ser helheten eller er en del av gjengen.

Fascinerende nok synes ikke Bratlie å se ironien i at hun nå har skrevet en hel bok som stort sett bare demonstrerer at de hadde rett i sin strategi, og i all sin berettigede frykt for at den interne kommunikasjonen skulle bli misbrukt. Hun gjør akkurat det man forventer av noen med et konspiratorisk sinn. Hun tar sitater ut av kontekst, unnlater å fortelle hele sannheten, og tolker alt i verste mening.

Hun kritiserer dem altså for å ta forholdsregler for å unngå nøyaktig den urettferdige situasjonen hun nå bidrar til å sette dem i.

Perspectives of Scientists Who Become Targets: Katharine Hayhoe - Climate Science Legal Defense Fund

This series profiles scientists who have been threatened with legal attacks or harassed by politically and ideologically motivated groups. What…

Climate Science Legal Defense FundCSLDF

Hvorfor endret forskerne mening?

Et sentralt punkt for Bratlie er at Kristian Andersen, Eddie Holmes og andre var tydelige på at de helt i starten mente at viruset kunne være laget i en lab. Årsaken til dette var at de så at viruset hadde et furinsete (FCS) og et reseptorbindingsdomene (RBD) som var veldig godt tilpasset å feste seg til ACE2-reseptoren i mennesker. Det hadde de ikke sett tidligere i denne typen virus.

I intern kommunikasjon snakket de derfor mye om muligheten for lablekkasje de første dagene i februar 2020, men da "Proximal Origin"-artikkelen kom ut noen uker senere, hadde de endret mening. Da var zoonose den rådende hypotesen.

Dette finnes Bratlie veldig mystisk, og mener det tyder på et press utenfra om å dekke over lablekkasje.

Men her har forskerne vært helt åpne, og dette kommer jo helt tydelig frem av de lekkede epostene og meldingene dem imellom. Det var flere ting som gjorde at de endret mening, og som Bratlie aldri omtaler i boken, selv om det er offentlig kjent informasjon:

1. Ja, viruset hadde et furinsete, men da de studerte dette nærmere så de at det ikke så genetisk manipulert ut. Årsakene har jeg beskrevet tidligere, men kort sagt var furinsetet ganske ineffektivt sammenlignet med andre furinseter vi kjenner fra før og som forskerne mer sannsynlig ville benyttet om de skulle "pode" et slikt furinsete inn i et eksisterende virus. Mange detaljer ved genetikken tydet på at dette var evolusjon eller tilfeldig rekombinering, heller enn noe som hadde skjedd i en lab.
2. De fikk informasjon om at det var funnet et virus i Malaysia som hadde en RBD som var praktisk talt identisk med det i SARS2. Ergo visste de da at disse allerede finnes i lignende virus i naturen, og dermed ikke trenger noe genetisk manipulering for å oppstå i et slikt koronavirus.
3. De fikk informasjon fra laben og publiserte forskningsartikler fra WIV som viste at det ikke fantes noe virus der som kunne fungere som stamme (backbone) for SARS2.

Det er rart at Bratlie mener at når de hadde denne informasjonen, som rent vitenskapelig peker helt klart i retning av at et naturlig virus var svært plausibelt, så skulle de likevel gå ut internasjonalt og hevde at dette var en lablekkasje.

Det fantes nøyaktig null evidens for lablekkasje eller genetisk manipulasjon, men mye foreløpig evidens som samlet sett talte for naturlig evolusjon.

Ingen med hodet på riktig plass kan mene at forskerne gjorde noe galt i å da følge de beste tilgjengelige data og endre mening.

Det jeg ikke fikk sagt...

I debatten med Bratlie i Stavanger stilte Jemteland spørsmål om hvordan vi kunne lese den samme informasjonen og komme til så ulike konklusjoner. Jeg fikk aldri tid til å svare fordi tiden løp ut. Men her er det jeg ville si.

Det virker ikke som om Bratlie er så veldig godt orientert om historien til internett-debatter og skepsisbevegelsen generelt.

Hun er en akademiker som har levd litt i sin boble, en person som er faglig sterk, men ikke helt skjønner hvordan ting fungerer. Jeg mener, i boken skriver hun jo om hvor sjokkert hun ble av de giftige debattene på Twitter/X i 2024, etter at hun som frem som "lableaker". I 2024! Har hun levd under en sten?

Jeg har ikke hennes faglige kompetanse, men jeg har vært del av disse debattene siden jeg begynte å diskutere på internett i rundt 1995. Jeg har sett at når jeg har skrevet om f.eks. aspartam, så kommer konspirasjonsteoretikerne frem og viser til at gjennom FOIA-requests dukket det opp noen dokumenter fra de som opprinnelig hadde patent på aspartam i 1981 som helt åpenbart beviser at aspartam er en gift som myndighetene tvinger i oss for å holde oss i sjakk!!1!11´´´ Eller noe sånt.

Kanskje de har rett, men det er likevel ikke så relevant når 40 år med forskning på et av det mest granskede næringsmidlene vi har i mat viser at det er trygt.

Det er tilsvarende ikke så fryktelig relevant hva som stod i noen eposter i februar 2020 når vi i 2025 har samlet rikelig med vitenskapelig evidens publisert i fagfellevurderte artikler i prestisjefylte tidsskrifter som helt klart peker mot zoonose og våtmarkedet.

Så dette er ikke nytt. Jeg har sett den samme argumentasjonen og de samme metodene brukt gang på gang på gang i ulike debatter over mange år.

Derfor leser nok jeg disse lekkede epostene og Slack-meldingene svært annerledes enn Bratlie. Jeg vil tørre å påstå at jeg "skjønner greia", mens Bratlie ikke gjør det. Der hun ser en dekkoperasjon, ser jeg fornuftig selvpreservasjon, kloke av skade. Der hun ser ondskap, ser jeg en ærlighet og oppriktighet man kan ha mellom folk man stoler på.

Det verste av alt er at dette også kommer ganske tydelig frem i de lekkede samtalene. Bratlie trekker hele tiden frem de verste sidene av meldinger, men velger bevisst å utelate alt som forklarer sammenheng og kontekst.

Hadde hun vært litt mer ærlig om dette, hadde hun tatt med meldinger som viser hvordan forskere gikk fra å i starten mistenke lablekkasje som en svært plausibel forklaring, til å miste troen på det etterhvert som ny evidens kom frem. Hun hadde vært ærlig på å vise hvordan de ganske tydelig forklarer i meldingene seg imellom hvorfor de velger å fokusere så hardt på zoonose i de første studiene, selv om de internt kanskje var noe mindre trygge på dette enn de ga offentlig uttrykk for.

Hun nevner for eksempel aldri at 31. januar 2020, da de første samtalene mellom forskerne og Fauci ble initiert og hvor de presenterte ideen om at dette kunne være lablekkasje, så var Faucis første respons: "Hvis dette stemmer må vi varsle FBI."

Fauci had his phone call with Andersen that night, and what he heard clearly disturbed him. In an e-mail to Farrar after the call, he wrote the following: “I told [Andersen] that as soon as possible he and Eddie Holmes should get a group of evolutionary biologists together to examine carefully the data to determine if his concerns are validated. He should do this very quickly and if everyone agrees with this concern, they should report it to the appropriate authorities. I would imagine that in the USA this would be the FBI and in the UK it would be MI5.”

Hvorfor skriver hun aldri det i boken? Hun tar jo med alt mulig annet fra de samme epostene, men at Fauci selv mente en lablekkasje burde rapporteres til myndighetene hvis de mente det var sannsynlig, unnlater hun å fortelle leserne.

Jeg finner altså ikke denne kommunikasjonen for mistenkelig. Det er en kombinasjon av politikk og psykologi. Litt som at man tok valg om å gi tydelige råd om f.eks. maskebruk tidlig i pandemien, selv om evidensen kanskje ikke var tydelig nok. Men når man skal kommunisere potensielt livreddende råd til millioner av mennesker, er det ikke alltid rom for nyanser og usikkerhet. Man må være tydelig og klar, selv om man internt kanskje vet at ting er litt mer grumsete.

Alt dette hadde kommet tydeligere frem i boken hvis Bratlie hadde tatt med med mer kontekst. Men det gjør hun ikke, fordi hun har ikke skrevet boken for å forsøke å finne ut av opphavet til SARS2. Hun har skrevet boken for å overbevise deg som leser om at den må ha kommet fra Wuhan Institute of Virology grunnet en lablekkasje.

Hun er overbevist om at både kinesiske og amerikanske myndigheter og forskere vet dette, men holder det skjult for oss.

Grunnkurs i konspitenkning

"What They don't want you to know", er en klassiker i konspirasjonstenking. Og selv om Bratlie ikke liker å bli kalt konspirasjonsteoretiker, er det selve kjernen i hennes argumentasjon. "De" vet, men holder oss andre for narr. Og Bratlie er der for å avsløre Sannheten.

Dette er Grunnkurs i konspirasjonsretorikk.

Spesielt fordi mens Bratlie hele tiden snakker om at all "evidens" for zoonose kommer fra en "håndfull forskere" som har fått styre narrativet. Men alle studiene de har publisert, studier som er fagfellevurderte og gjennomgått av eksperter verden over, inkluderer minst 40 andre forskere. Hundrevis om man inkluderer alle studiene som støtter dem og bekrefter deres funn.

Bratlie mener altså at alle disse forskerne, alle fagfeller som har vurdert artiklene deres, og alle kompetente folk som har lest studiene og støtter deres konklusjoner, har rottet seg sammen for å lyve til verden. De vet egentlig at zoonose ikke er plausibelt og at alle disse studiene bare er søppel, men de holder Sannheten skjult. På toppen av disse kommer også mange myndighetspersoner, laboratorieansatte og andre, som også er del av hemmeligholdet.

Det er de faktiske implikasjonene av Bratlies argumentasjon, og hvis ikke det er selve definisjonen på en konspirasjonsteori, så er ingenting det. Hun kaller til og med et av kapitlene sine for "Skyggespill".

Det er tross alt ikke snakk om bare en håndfull forskere (Andersen, Worobey, Pekar, Holmes, Garry og co), men et ganske stort antall svært kompetente vitenskapspersoner som Bratlie anklager for løgn, korrupsjon og bedrageri. Og når vi ser at tallet er mye større enn det Bratlie liker å gi inntrykk av, så svekker det sannsynligheten for at dette bare er Gutteklubben Grei som lyver til oss, slik hun fremstiller det.

Det er gått over fem år siden pandemien brøt ut, og ingen av disse mange sentralt involverte fagpersonene har sagt noe om at det offisielle narrativet ikke er sant. Ingen "whistleblowers" som setter sin faglige integritet høyest altså. Kanskje de rett og slett ikke har løyet eller dekket over noe likevel, slik Bratlie hevder?

Ikke bare det, men flere av de mest sentrale personene har fortsatt i både 2021 og senere å skrive at lablekkasje fortsatt er en mulighet, og forsøkt å samle mer data for å finne svaret.

Det er altså ikke slik som Bratlie hevder, at det ble lagt lokk på all diskusjon i februar 2020. Forskerne har fortsatt å gjøre det de skal gjøre som vitenskapspersoner, de har vært åpne for alle muligheter, samlet data, og publisert analyser hvor de vurderer sannsynligheten av begge scenarioer. Men hver gang finner de at våtmarkedet-hypotesen er mest sannsynlig.

Det er ikke en konspirasjon. Det er bare vitenskapelig metode.

Bratlie velger en annen vei. Hun tar seg ikke bryet med å drive forskning, noe hun ikke har gjort på veldig mange år. Hun vil heller snakke i podcaster og skrive bok. De hun kritiserer bruker måneder og år på å samle data som de systematisk analyserer, skriver en artikkel om som fagfeller får kritisere dem for slik at de må korrigere og prøve på nytt, før de til slutt får publisert dette offentlig.

Bratlie sitter hjemme under et ullteppe med en kopp te og skriver bok som publiseres uten noen fagfellekritikk, og er likevel freidig nok til å anklage dem for uredelighet.

De argumenterer med vitenskapelige data, i vitenskapelige tidsskrifter, blant fagfeller. Bratlie velger å spre sladder på Wolfgang Wees og sin venninne Sunniva Roses podcaster hvor hun kan være trygg på å ikke få et eneste kritisk spørsmål.

Det bygger ikke opp under å ha en veldig god sak.

Når Bratlie velger å ignorere vitenskapen fordi hun synes det er så mistenkelig at noe har vært hemmeligholdt, noen har endret mening underveis, og at det finnes en og annen ting som kunne vært håndtert bedre ved forskningen til Peter Dazsak og andre, så er hun på feil spor.

Det virker som om det at noe har vært hemmelig i seg selv fremstår som bevis for at noe ugreit foregikk. Men det er jo ingen rasjonell konklusjon. Veldig mye av det som var "hemmelig" var ikke egentlig det, det var bare ikke offentliggjort fordi det ikke var relevant før 2020. Sånt blir bare mistenkelig i etterpåklokskapens lys. Når det faktisk ble en verdensomspennende pandemi, og folk ikke liker enkle svar på store problemer.

Den egentlige konspirasjonen

Det mest ironiske her er at mens Bratlie forsøker å fremstille forskerne og Faucis roller i denne saken som en slags konspirasjon for å dekke over sannheten, så finnes det ingen evidens for det. Alt av offentliggjort materiale viser at de handlet i tråd med vanlig vitenskapelig metode. De endret mening etterhvert som bedre data ble tilgjengelig.

På den andre siden er det ganske åpenbart at Bratlie, og mange journalister, lot seg forføre av en konspirasjon om å fremme lablekkasje-hypotesen. Den konspirasjonen ble iverksatt av Trump-administrasjonen.

Både de anonyme kildene som hevdet at det fantes rapporter om umiddelbar fare og grove sikkerhetsbrister ved WIV, og rapporter om de tre syke ansatte ved WIV, kom begge fra Trump-administrasjonen. Og vi vet at Steve Bannon, Trumps kanskje viktigste støttespiller, var en av dem som startet å "pushe" lablekkasje-hypotesen gjennom å finansiere spredning av bevisst desinformasjon rundt dette.

Journalister overkompenserte i retning av å ta lablekkasje på alvor i skam over å ha kanskje avfeid den hypotesen litt for fort i starten. De rapporterte villig fra anonyme kilder og "hear-say", uten å ta seg bryet til å høre med forskere og fagpersoner, og basere seg på solide kilder. De gikk rett i fella og svelget Trumps narrativ ukritisk.

I boken mener Bratlie at Trumps kobling til lablekkasje-narrativet gjorde at for mange, spesielt på venstresiden, avfeide det som tøv - kanskje uten tilstrekkelig grunnlag. Det tror jeg hun har rett i. Men det var da. Nå skriver vi 2025 og har tilgang på mye informasjon som viser at den initielle Trump-drevne skepsisen var riktig.

For Trump var ikke bare en som pushet ideen om lablekkasje alene. Det foregikk beviselig en ganske omfattende konspirasjon innad i administrasjonen for å spre desinformasjon for å underbygge det narrativet, sammen med sentrale skikkelser som Mike Pompeo og Steve Bannon.

Mange har forstått det i dag, men Bratlie henger igjen i 2021 og tror fortsatt at Trump-kortet ikke bør farge synet vi har på lablekkasje-hypotesen. Det er kunnskapsløst og naivt.

Tracking the spread of coronavirus disinformation

The amount of energy needed to refute the lies and conspiracies is an order of magnitude greater than the energy required to produce it, writes Gregory Green. That’s why it’s so rife

The IndependentGregory Green

Farene ved lablekkasje

I min første bloggpost om Langsikt-notatet til Bratlie sa jeg noe i retning av at det var uansvarlig av VG å publisere en slik sak. Det mener jeg fortsatt.

Bratlie får uendelig mye oppmerksomhet for sine meninger, og møter så godt som aldri et eneste kritisk spørsmål fra pressen. Vi som faktasjekker henne, nevnes ikke med et ord. Pressen er helt uinteressert. Likevel føler hun seg kneblet, i en verden hvor nettopp kontrærianisme selger, forstå det den som kan.

Konsekvensene av å spre lablekkasje-hypotesen, som åpenbart ser ut til å være feil hvis man faktisk forholder seg til data heller enn ville spekulasjoner, er mange:

1. Vi mister viktig forskning på koronavirus. EcoHealth Alliance ble lagt ned grunnet debatten om påstått farlig GoF-forskning tidlig i pandemien. Med det mistet vi en av de viktigste forskningsgruppene som jobber med å samle inn og kartlegge koronavirus i flaggermus i Asia. En forskning som er helt kritisk for å forhindre en ny tilsvarende pandemi, og kunne utvikle vaksiner fort hvis slike virus skulle starte en ny epidemi.
2. Trump kuttet offentlig finansiering av GoF-forskning. Men vi trenger GoF-forskning for nettopp å studere virus, forhindre en pandemi, utvikle vaksiner, og ikke minst innen en lang rekke annen forskning, som å utvikle viktige kreftbehandlinger. Å stenge ned viktig forskning basert på løgner, rykter og en politisk agenda, er sjokkerende dumt og skadelig.
3. Det fremmer konspiratorisk tenkning i samfunnet. Bratlie har vært en fanebærer for konspiratorisk argumentasjon og tenkning det siste året. Hun har spredt feilinformasjon, blant annet i podcaster og i boken, og fyrer opp under ideen om at "det må være lov å spekulere". Jeg anklaget henne i tidligere bloggpost for å drive med JAQing Off, altså Just Asking Questions, som er veldig typisk konspirasjonsargumentasjon. Man har ingen evidens, men man vil bare stille spørsmål, og selv når man får svar, så fortsetter man å stille de samme spørsmål fordi man fremstår som "smart og kritisk" ved å tvile på det offentlige narrativet. Når Bratlie, som anerkjent fagperson selv, legitimerer denne måten å argumentere på, er det skadelig for debatten. Når hun selv viser at for henne er ikke det viktigste vitenskapen, men rykter og mystiske anonyme kilder, så undergraver hun vitenskapelig metode.
4. Det skader forskere. Forskere som Kristian Andersen har måtte bruker mange hundre tusen på å betale advokater for å forsvare seg mot ondsinnede og grunnløse angrep. Han har vært utsatt for mange drapstrusler. Flere andre forskere har måtte flytte, gå under jorden, skifte forskingsfelt, forlate sosiale medier, og sliter med psykiske plager fra all hets som sendes mot dem. Og la oss ikke glemme det helvetet Anthony Fauci har måtte gjennomgå. Bratlie mener det er trist, men nødvendig for å få avdekket "sannheten", og hun tror ironisk nok at hun gjør vitenskapen en tjeneste. Hun snakket i Wee-podcasten til og med om at Fauci kanskje burde fengsles, selv om det altså ikke er avdekket noe han har gjort galt eller ulovlig. Det ligger en slags narsissisme i det som er ganske sjokkerende.
5. Det gjør oss mer sårbare. Fokuset som nå rettes mot lablekkasjer er fullstendig feil fokus. Vi lever i en tid med klimaendringer som gjør at ville dyr kommer stadig tettere på mennesker, og risikoen for at virus hopper fra dyr til mennesker øker for hver dag. Nyere studier har vist at det finnes mange farlige virus i disse dyrene. Det er nettopp det vi så med SARS2, altså zoonose, som er den egentlige risikoen for en ny pandemi. Men når man stenger ned forskning, trakkaserer virusforskere, skremmer studenter fra å gå inn i den type forskning, og lurer folk til å tro at lablekkasjer og korrupte forskere er det vi virkelig bør være på vakt for, så svekker vi vår alles sikkerhet.

Dette handler om ytringsansvar. Om å ha ydmykhet nok til å innse at hvis man er i total konflikt med vitenskapelig konsensus, så er mest sannsynlige forklaring at man selv tar feil.

Bratlie er ingen Einstein. Men hvis hun virkelig mener at hun kan argumentere overbevisende for en konspirasjon og forskningsjuks, så må hun servere noe bedre enn et oppgulp av argumenter vi har hørt siden mars 2020 uten at det har overbevist særlig mange av de som har tatt seg bryet til å sette seg inn i saken.

Det appellerer likevel til mange, fordi kontrærianisme er den late persons måte å virke smart på.

I USA tror to av tre personer i dag at lablekkasje er mest sannsynlig. Men det er bare atter et eksempel på hvor "vibe"-baserte, eller hvor følelsesbaserte, slike debatter er. Som vitenskapsperson burde Bratlie heve seg over det. Hun burde følge vitenskapen. Istedenfor avviser hun - på svakt grunnlag - forskning som ikke støtter henne, i strid med vesentlig mer kompetente folk enn henne.

Det er arrogant og skadelig.

Så hvor står vi da? Bratlie er overbevist om at det snart vil komme stor avsløringer som kommer til å gi henne rett. Konspirasjonsteoretikere gjør alltid det. Den Store Avsløringen er alltid rett rundt hjørnet, så bare vent og se!

Jeg tror ikke det. Det kom veldig lite fruktbart eller eksplosivt ut av høringene og lekkede meldinger i USA. Det er ingen god grunn til å tro at det kommer så mye mer som plutselig vil være noen brannfakkel. Mer sannsynlig vil det etter hvert komme data om at man har funnet virus i naturen som ligner enda mer på SARS2, og kanskje etterhvert finner vi en ganske sikkert forløper til SARS2 i flaggermus et sted i Kina.

I mellomtiden håper jeg ikke denne debatten har skadet viktig pandemiforebyggende forskning så alvorlig at vi står forsvarsløse neste gang et slikt virus smitter fra dyr til mennesker. For det vil skje.

Og konspirasjonsteorier hjelper oss ikke.

Videre lesning

Vil du lese mer om dette, med enda mer detaljer, kart og analyser, anbefaler jeg å lese denne: The case against the lab leak theory av Peter Miller

Les også kortversjonen hvor jeg lister opp argumenter for og mot lablekkasje, og går gjennom Bratlie egen hypotese om opphavet til pandemien.

Hør gjerne også denne ferske podcastepisoden:

Denne PDFen (eboken) av Philipp Markolin om hvordan SARS-CoV-2 oppstod i naturen er også nyttig lesning.